label
stringclasses 2
values | text
stringlengths 27
16.4k
| full_label
stringclasses 2
values | date
stringlengths 19
19
|
|---|---|---|---|
1 | Det var spesielt det representanten Harald Tom Nesvik sa, som gjorde at jeg bad om ordet. Det er også naturlig å kommentere noe av det Sonja Sjøli sa. Jeg synes at de betraktningene som begge representantene kom med, er veldig unyanserte. Man framstiller det som om Regjeringen og de tre regjeringspartiene generelt er motstandere av alt som har med private tjenester å gjøre, mens opposisjonen, og da spesielt Høyre og Fremskrittspartiet, er veldig for det. Det er et bilde som stemmer dårlig med virkeligheten. Da man innførte fastlegeordningen, ble den på mange måter drevet gjennom av Arbeiderpartiet og SV. I utgangspunktet hadde man kommuneleger som var fast ansatt i mange kommuner. Så ble de privatpraktiserende, selvstendig næringsdrivende og fikk arbeidsgiveransvar. Hvis man ser på avtaler som er inngått med privatpraktiserende spesialister, ser man at det ikke var Høyre og Fremskrittspartiet som drev gjennom at man burde utnytte den kapasiteten – det var i all hovedsak SV og Arbeiderpartiet og også fylkeskommunene, før man fikk helseforetakene. Det man så, var jo at mange av de privatpraktiserende spesialistene skummet fløten i helsemarkedet uten noen forpliktelser. Å gå inn og ta forpliktelser og få et refusjonstilskudd, mot at man faktisk måtte være med og ta unna ventelistene, fikk ned ventelistene, men forpliktet dem på en helt annen måte. Noen av de verste eksemplene jeg har sett på at man skal ha frihet uten ansvar, har kommet fra Fremskrittspartiet, som har foreslått at man skal ha en refusjonsordning for privatpraktiserende spesialister, uten at man knytter det til forpliktelser om hva slags pasienter man skal behandle. Derfor er framstillingen til de to partiene ganske blottet for refleksjoner i forhold til bruken av offentlige midler. Det man er nødt til å se på når man gir midler, gir refusjon til privatpraktiserende spesialister, er om midlene brukes målrettet. På ett punkt er jeg imidlertid enig, og det gjelder at det finnes en del eksempler på kapasitet som ikke utnyttes fullt ut. Da får man målrette det i forhold til de eksemplene. Ett eksempel på det er jo Capio i Østfold. Jeg har fått ganske mange henvendelser angående det. Det har også kommet en del henvendelser fra SV-ere som opplever at deres egne familiemedlemmer har alvorlig sykdom, og så står det ledige behandlingsplasser der. Vi har jo et forslag til behandling i komiteen fra Fremskrittspartiet angående det. Jeg må nok si at det gir grunn til ettertanke når det gjelder helseforetakslovgivningen, hvis offentlige myndigheter, i dette tilfellet Regjeringen, ikke skal ha virkemidler for å kunne utnytte ledige plasser på et område der man absolutt har behov for å foreta behandling – i påvente av at det offentlige skal bygge opp det tilbudet. Det burde man selvfølgelig kunne gjøre. Det kan jo heller ikke være slik at det må være nødvendig å gå veien om Fritt sykehusvalg, som jeg har hørt Fremskrittspartiet flere ganger har tatt til orde for, for at det offentlige skal styre virksomheter og sikre bruk av kapasitet der kvaliteten er god, og der man trenger plassene. Det er på mange måter, synes jeg, en fallitterklæring hvis man skal måtte kalle noe som ikke er sykehus, for et sykehus for å utnytte den kapasiteten. Det synliggjør også hvor liten grad av politisk styring man har med virksomhetene, og i hvor stor grad det overlates til andre å vurdere hvilke tjenester som skal brukes. Dette er spesielt knyttet til spisevegring. Ellers må jeg si at jeg etterlyser, både fra Høyre og Fremskrittspartiet, en mer kritisk vurdering av hva slags private tjenester man skal bruke. Hvilken pris skal man betale for tjenestene? Hvem er det som står på venteliste? Hvor mange flere behandles nå enn før? For en av grunnene til at flere står på venteliste, er jo at kapasiteten er betydelig utvidet etter at Regjeringen overtok. Derfor er dette relativt unyanserte og ureflekterte betraktninger, som i liten grad beskriver den virkeligheten vi står overfor, og som søker å skape lettvinte, retoriske poenger for de to partiene nå såpass nært opptil den kommende valgkampen. | Sosialistisk Venstreparti | 2009-06-03 00:00:00 |
1 | Det er selvfølgelig en diskusjon om hvor mange timer dette skal være. Men det viktigste i denne saken er å konstatere at en prøve er nødvendig, og at det er stadig flere som faktisk går opp til prøver. Så vet Foss like godt som noen andre at selv om ett parti i en koalisjonsregjering har fremmet en sak som vedkommende parti skal ha en viktig diskusjon om på sitt landsmøte, er det ikke nødvendigvis slik at det uten videre blir regjeringens politikk med én gang. Her må man gi prosessen noe tid. Men vi ser fra SVs side også positivt på det arbeidet som Arbeiderpartiet har gjort i sitt utvalg. Vi har kanskje noe annet syn på noen av de forslagene som er der – og kanskje noen synspunkter i tillegg. Men det vil komme fram når også regjeringen diskuterer dette. Så jeg ser fram til en konstruktiv og god prosess, med både Arbeiderpartiets innspill og Høyres utålmodighet, i denne saken. Jeg er sikker på at vi kommer tilbake til Stortinget med et forslag – som vi er nødt til å vurdere, men som da vil bli mer presist. | Sosialistisk Venstreparti | 2011-02-16 00:00:00 |
0 | Takk for svaret, i den grad det var et svar. De to første linjene er tatt fra Senterpartiets eget program for perioden 2005–2009. Her er et sitat til: «For å få til denne satsinga på samferdsel meiner Senterpartiet at det kan vere nødvendig å bruke oljepengar. Det er forsvarleg til tiltak som lettar sentraliseringspresset, som set ledige i arbeid og som fjernar flaskehalsar og ulykkesfare og gjev næringslivet billegare transport.» Mener statsråd Navarsete det samme nestleder Navarsete i Senterpartiet? | Fremskrittspartiet | 2007-03-21 00:00:00 |
0 | Det er jo riktig at vi må til våre alternative statsbudsjetter for å finne vår prinsipale holdning til forsvarsbudsjettets rammer. Når vi har valgt å gi Regjeringen støtte på budsjettet, har det vært en subsidiær stemmegivning, og vi innrømmer at vi i de forhandlinger som vi har hatt med Regjeringen, ikke har vunnet frem innenfor forsvarsområdet. Det skal vi være helt åpne og ærlige på, det er en del slag man må innse at man taper. Vi har gjentatte ganger når spørsmålet om utenlandsoperasjoner har vært oppe i det forum hvor dette som regel behandles, nemlig den utvidede utenrikskomite, tatt opp spørsmålet om finansiering. Det har vært gjentakende. Jeg skal gjerne også komme tilbake med mer dokumentasjon til representanten Nybakk, uten at jeg har det med meg til dette replikkordskiftet. | Fremskrittspartiet | 2004-10-26 00:00:00 |
0 | I dagens Dagsavisen sier stortingsrepresentant Astrid Marie Nistad fra Arbeiderpartiet følgende: «Hvis en asylsøker blir siktet for flere kriminelle forhold og politiet mener de sitter på sikre bevis, bør søkeren kunne utvises før søknaden er ferdigbehandlet.» Er statsråden enig med sin stortingsrepresentant i dette, og er statsråden enig i at Regjeringen hittil har vært altfor slapp, bl.a. ved å gå imot forslag fra Fremskrittspartiet som effektivt – hvis de hadde vært vedtatt – ville ha hindret falske asylsøkere fra å begå kriminalitet med base i et norsk asylmottak? Hvor mange ganger skal vi fortsatt være vitne til at Regjeringen snakker, snakker, snakker, snakker? Når kan vi konkret forvente handling i form av direktiver til politi og de som driver asylmottak, om å sørge for at personer det er stor grunn til å mistenke for å begå kriminalitet, stoppes i å gjøre dette? | Fremskrittspartiet | 2000-11-15 00:00:00 |
1 | Hver gang jeg hører boligminister Solberg, føler jeg at når hun sier at det finnes ingen kortsiktige løsninger, så mener hun egentlig at det finnes ingen kortsiktige løsninger som Regjeringen vil prioritere. De finnes, men Regjeringen vil ikke prioritere dem. Jeg vil si to ting: Det ene gjelder Husbankens lånerammer. Da statsråden i fjor høst i budsjettvedtaket strammet inn på lånerammene til Husbanken med 2 milliarder kr i forhold til arbeiderpartiregjeringens forslag til økning, så førte det til at Husbanken gikk tom for utlånsmidler før sommeren. Det er ingen tvil om at det førte til en oppbremsing i igangsettingen av boligbyggingen. Hvis en snakker med bransjeorganisasjonene, så sier de: Ja, det er faktisk sånn at vi har trøbbel med å skaffe oss finansiering til boligbygging, når ikke Husbanken lenger har midler som de kan stille opp med. Og husk at dette er lånerammer som staten tjener penger på! Vi tjener penger på å låne ut disse midlene, og vi får fart på boligbyggingen. Men hvorfor vil så ministeren ikke prioritere dette? Jo, det er to grunner til det. Det ene er at hun ikke vil ha boligbygging, hun vil heller ha skattelette. Og det å satse penger på Husbankens lånerammer – selv om det ikke har noen utgiftsside i statsbudsjettet, men faktisk en inntektsside – kan bidra til å få fart på økonomien i forhold til boligbyggingen. Og det er dumt, tenker Erna Solberg. Men nå er det altså faktisk sånn at boligbyggingen har gått ned, og det burde definitivt være rom for å bruke mer penger gjennom Husbankens lånerammer. Og den andre siden ved dette er den rent politisk-ideologiske Høyre-tenkningen, som går ut på at Husbanken står for en for stor del av lånevirksomheten til nybygde boliger. For Husbanken står for mellom 45 og 50 pst. Det synes vi er bra. Det synes Høyre er for mye, de vil ha ned det, og vil isteden at de private bankene skal finansiere boligbyggingen. Men det fører altså til lavere boligbygging. Og da sier jeg: Vi vil heller ha boligbygging og utlån fra Husbankens side, og så merker vi at Høyre-regjeringen ikke vil det. Men det hadde vært et kortsiktig tiltak som hadde funket. Så over til de bostedsløse. Det er en ubalanse i leiemarkedet. Og det er ingen tvil om at Erna Solberg har helt rett i at en god del av de folkene som er bostedsløse, har behov for flere ting enn bolig. Men problemet i dag er jo at mange av dem ikke har bolig engang, og da må vi begynne der. Og så tror vi at det blir flere bostedsløse når det føres en usosial boligpolitikk fra Regjeringens side. For det er nemlig sånn at når det blir høyere priser, da vil det også bli flere folk som ikke har råd til å betale. | Sosialistisk Venstreparti | 2002-12-12 00:00:00 |
0 | Representanten Lene Vågslid skal få svar på sine spørsmål. Ingen ting er vel en større inngripen i foreldres liv enn at de blir fratatt sitt barn. Dessverre ser vi ofte at det er nødvendig. Ofte kan vi også se at det skulle ha vært gjort mye tidligere enn det har blitt gjort. Barnevernet har stor makt. Ofte får en henvendelser fra besteforeldre, foreldre, tanter og onkler som ønsker å vite mer om barnevernet har krenket menneskerettighetene. Fremskrittspartiet mener at hvis den utvidede familien kan finne gode og trygge løsninger for barnet selv, skal det tungtveiende grunner til fra barnevernets side for å gripe inn i familiens forhold. En skal ikke glemme at barn også har rettigheter, og en må være villig til å se på hvordan rettssikkerheten for barn i barnevernet kan styrkes, uten at man går helt i skyttergaven. Ved å ta det skrittet som barnevernet gjør ved en omsorgsovertakelse, legge en sak fram for fylkesnemnden, ser vi at det er viktig at alle tiltak har vært prøvd, og at en er sikker på at barnevernet tar de rette avgjørelsene. Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker fatter i dag vedtak etter lov av 17. juli 1992 nr. 100 om barnevernstjenester, om overtakelse av omsorg for et barn og fratakelse av foreldreansvaret. Intensjonen med opprettelsen av fylkesnemndene var å styrke rettssikkerheten for barn og foreldre ved å etablere et avgjørelsesorgan som var uavhengig og frittstående. Fylkesnemndene er et slags domstolslignende forvaltningsorgan som kun kan overprøves av domstolene. Som jeg innledet med, er det viktige beslutninger som fylkesnemndene tar i enkeltmenneskers liv. Men da er det også viktig å påse at rettssikkerheten for alle parter blir ivaretatt. Dette er viktige argumenter for å legge fylkesnemndene inn i det ordinære rettssystemet, slik at vi er sikre på at rettssikkerheten blir ivaretatt. For Fremskrittspartiet er rettssikkerheten viktig, og det kan være grunn til å stille spørsmål ved nettopp barns rettssikkerhet i det å ha et domstolslignende organ utenfor det ordinære rettsapparatet. Jeg har i den senere tid blitt gjort kjent med at en stor del av de sakene som blir avgjort i fylkesnemndene, i dag blir anket til tingretten. I slike saker ser vi også at barnevernet anker til lagmannsretten. I påvente av utfallet i lagmannsretten blir fylkesnemndens vedtak gjeldende. Jeg hadde en gang en mor på kontoret mitt som opplevde dette. Barnevernet anket saken etter at mor hadde vunnet i tingretten. Under anken fra barnevernet til lagmannsretten trådte fylkesnemndens avgjørelse i kraft, og mor mistet barnet. Da saken kom opp i lagmannsretten, fikk mor beskjed om at saken gikk i hennes favør, men siden det hadde tatt så lang tid, mente lagmannsretten at barnet, som da var baby, hadde blitt knyttet til fosterforeldrene. Det kan godt hende at det var en riktig avgjørelse. Men jeg vil likevel stille spørsmål om rettssikkerheten til alle parter i slike saker har blitt godt nok ivaretatt. Så kan vi sikkert si i dag at de ordinære domstolene ikke besitter spesialkunnskap om barns oppvekst og behov, samt kjennskap til de verdikonflikter som ofte oppstår i vanskelige barnevernssaker. Det er viktige motargument, men dette kan løses ved at dommerne får spesialopplæring i slike saker. Ja, kanskje vi bør gå så langt at vi oppretter egne familiedomstoler. En slik opplæring er uansett viktig å få på plass allerede i dag, da en vet at de fleste sakene som blir avgjort i fylkesnemndene, uansett blir anket inn for domstolene. Fremskrittspartiet mener at det også er viktig at alle parter i en sak blir hørt og får legge fram sine argumenter, og at de blir ivaretatt på en helt annen og bedre måte i det ordinære domstolssystemet enn i fylkesnemndene. I tillegg er sammensetningen i fylkesnemndene slik som den er i dag, uheldig med tanke på rettssikkerheten. Dagens praksis viser at fylkesnemndene i svært liten grad selv, uavhengig av barnevernet, oppnevner sakkyndige. Barnevernstjenesten får dermed en annen stilling enn den private part i saker om omsorgsovertakelse. Slike eksempler får i alle fall meg til å reise tvil om uavhengigheten til sakkyndige, og det er betenkelig at psykologer både kan være utredere for kommunen og sakkyndige medlemmer av fylkesnemndene. For å ivareta rettssikkerheten, som også statsråden er opptatt av, er det viktig for alle parter at oppnevnte sakkyndige er objektive og partsnøytrale i sine vurderinger. Jeg må si jeg er skuffet over komiteens flertallsinnstilling i denne saken. Ikke én gang nevner flertallet ordet «rettssikkerhet». Det er ikke én merknad der en stiller seg spørsmål om en er sikker på at barnas rettssikkerhet blir godt nok ivaretatt. Når en i dag vet at fremstående menneskerettsjurister stiller spørsmål og lurer på hva som foregår, er det naivt av flertallet å stole så blindt på at de avgjørelsene som blir tatt, er de rette. Fremskrittspartiet er klar over og glad for at en nå har fått satt ned en kommisjon som skal se på arbeidsformen, men vi mener at vi også må se på innholdet og avgjørelsene i fylkesnemndene. Med det tar jeg opp forslagene fra Fremskrittspartiet. | Fremskrittspartiet | 2011-12-01 00:00:00 |
0 | Det var i 2004 enighet om at alle som bygger fornybaranlegg etter 2004, skulle være med i sertifikatordningen da denne ble innført. Cirka 160 anlegg ble bygget i perioden 2004–2009. Regjeringen har imidlertid vedtatt at det bare er anlegg bygget etter september 2009 som blir med i sertifikatordningen. Mitt spørsmål er: Synes statsråden at de som bygget anlegg mellom 2004 og 2009, har blitt dårlig behandlet av den rød-grønne regjeringen når de ikke får delta i sertifikatordningen? | Fremskrittspartiet | 2011-12-12 00:00:00 |
1 | Eg må få knytte nokre kommentarar til spørsmålet om utfasing av oljefyring og verkemiddel retta ikkje minst mot hushald. To ulike stader i klimaforliket – og eg kan forsikre forsamlinga at eg kjenner det relativt godt og følgjer det ganske nøye – står det omtalt i ulike vedtak: eitt om utfasing av oljefyring, der det står nemnt at det skal vere støtteordningar. Det føreset støtteordningar frå 2013. Det mest offensive kjem i eit vedtak litt lenger nede, der det står at regjeringa skal leggje fram slike, men det er ikkje talfesta. Så har det ved ulike høve i ein tidlegare debatt i Stortinget og i media vorte satt fram påstandar om at klimaforliket er brote. Det har eg reagert på. Eg er ueinig i det. I samband med budsjettet prioriterte vi å gjere – til punkt og prikke – alt vi måtte gjere i budsjettet for å oppfylle det. Men det var éin månads effektiv arbeidstid til budsjettet, som altså krev at ein jobbar litt med det og går inn i det, og då må vi gjere det. Og som eg har sagt tidlegare her i dag: Det finst støtteordningar frå 2013, men for å oppfylle det svært ambisiøse målet med utfasing av oljefyring til 2020 vil det definitivt vere behov for både det eine og det andre i framtida. Olje- og energiministeren har no nemnt Enova, og vi kan nok vere trygge på at vi kjem til å kome tilbake med ulike ting i åra som kjem. Det må greiast ut – som det for så vidt òg står i klimaforliket – korleis det skal gjerast, og det er ingen tvil om at det òg er andre sider av det som må opp til debatt viss ein skal løyse ut det målet. Lærdommen av dette er kanskje at når vi har inngått eit forlik, bør vi vere nøye med å snakke saman før vi hevdar at det er brote, og at vi frå regjeringa si side etter beste evne må følgje det opp akkurat sånn som det står. Det er litt av det opposisjonen no forventar av oss. Viss eg får lov heilt til slutt, vil eg takke for debatten med å seie kort: Klimatoppmøtet i Doha gjorde ein del viktige vedtak, men eg synest det er ganske presist beskrive av fleire her at både Kyoto 2 og andre ting som er vedtekne, i seg sjølv er aller viktigast fordi bordet no er rydda for det verkeleg viktige arbeidet med å prøve å lage ein avtale der alle dei store og viktige utsleppslanda i verda er med i åra som kjem. Det kjem til å verte ei ekstremt krevjande politisk utfordring. Korleis Noreg kan bidra til det, trur eg vert ei kjerneutfordring for alle parti her på Stortinget, iallfall dei som er opptekne av det, i åra framover. Korleis kan vi få land som Kina og USA med? Kva skal vi gjere med dei behova for utsleppskutt vi vil ha før den avtalen trer i kraft, med meir handlingsretta initiativ? Korleis skal vi få andre land med på å trappe opp klimafinansiering, slik Noreg gjer? Ein nødvendig del av det må vere å få landa i sør med. Og den debatten som vi så vidt har begynt her, trur eg vi kjem tilbake til i denne salen mange gonger i åra som kjem. | Sosialistisk Venstreparti | 2012-12-11 00:00:00 |
0 | Regjeringspartiene har i merknads form skrevet at «private aktører må brukes der tilbud om rekonstruksjon ikke kan gis innen rimelig tid». Ordet «rimelig» er veldig diffust. For eksempel er tre hår i suppa rimelig mye, mens tre hår på hodet er rimelig lite. Hvor mange år anser regjeringen som rimelig, sett i denne sammenheng? | Fremskrittspartiet | 2012-03-01 00:00:00 |
1 | Det har for så vidt vært oppløftende å høre ikke bare Høyre-folk, men også Frp-ere i hele dag snakke om hvor bra det er for sysselsettingen at det har kommet mange asylsøkere det siste året. Det er en ny tone fra enkelte deler av borgerlig side, for å si det sånn. Men jeg har problemer med å se hvordan alle midlene som er kuttet i tiltakspakken, er omdisponert til annen politikk som skaper arbeidsplasser. Hvis man ser bort ifra kuttene på vei, som statsministeren sier omdisponeres til jernbane, er det jo fortsatt en rekke kutt hvorav det største er sysselsettings- og vedlikeholdspakken for Sør-Vestlandet. Da lurer jeg for det første på: Kan statsministeren bekrefte at tiltakspakken fortsatt er på 4 mrd. kr.? Jeg synes det er rart å måtte spørre om dette mange ganger. Det andre jeg lurer på, er: Hvis det er sånn at det er gjort omdisponeringer, hva er det de 500 millionene som før skulle gått til sysselsettingstiltak i kommunene, nå går til som skaper arbeidsplasser? | Sosialistisk Venstreparti | 2015-12-03 00:00:00 |
1 | Denne saken handler om to sentrale spørsmål. Rent praktisk handler den om å dekke utgiftene til årets lønnsoppgjør som staten selv har framforhandlet eller lagt sterke føringer for. Staten har, som vi har hørt, ikke for vane å dekke kommunesektorens mervekst i lønnsoppgjør utover statsbudsjettets prognoserte vekst. Det er i utgangspunktet et godt prinsipp avledet av at partene i forhandlinger er selvstendige og ansvarlige. Om dette fungerer spesielt hensiktsmessig, er et annet spørsmål. Regjeringen Bondeviks håndtering av dette spørsmålet i 1998 har gitt kommunene et kraftig banesår. Det er Stortinget som vedtar en prognosert pris- og lønnsvekst, og det er dette som framstår som kommunenes handlingsrom i lønnsoppgjøret. Allerede her ligger sterke føringer. Til dette føyer det seg at staten forhandler før kommunene for lønnsgrupper som kan og skal sammenliknes i forbindelse med lønnspolitikken i kommunene. Staten på sin side har en omvendt holdning til sine overskridelser. På dette området er Stortinget meget rausere med sine tilleggsbevilgninger. Kommunene har ikke det samme frie inntektsposialet når det gjelder å hente dekning for sine merutgifter, og må bygge ned tjenester i kvantitet og kvalitet. Stortinget er utrolig konsekvent i sin underdekning av de fordringer og forventninger vi legger til kommunen som tjenesteyter. Ingen privatbedrift ville noensinne påta seg ansvaret for oppgaver på de premisser Stortinget gir kommunene. Det er dette Stortinget gjerne kaller å ville effektivisere, og som jeg kaller å rasere, eller – mer folkelig – kaldkvele. Og en kan altså spørre seg om kommunen som part i lønnsoppgjørene er å betrakte som en fri part. Det andre spørsmålet handler om utgiftsberegninger. I denne saken som i nesten alle andre saker som handler om å dekke inn kommunenes merutgifter, er det sprik mellom statens beregninger og Kommunenes Sentralforbunds beregninger. Det hadde vært godt om en med klokkertro kunne feste lit til departementets utregninger, men historien forbyr oss det. Jeg velger i denne saken å feste lit til Kommunenes Sentralforbunds beregninger. Det er ikke fordi Kommunenes Sentralforbund som regel treffer bedre i sine forhandlingsberegninger enn departementene, for vi må kanskje innse at det er utviklet en kultur hvor partene posisjonerer seg mot hverandre, men det er ugjendrivelig slik at det er to parter her, hvor den ene er fattig og den andre er rik, og er det da logisk at den rike skal skånes på den fattiges bekostning? For framtiden er det av avgjørende betydning at departement og Kommunenes Sentralforbund sørger for å bli enige før slike saker legges fram til behandling i Stortinget, og at det legges inn rutiner for evaluering av vedtak, slik at en systematisk kan rette opp eventuelle utilsiktede utslag av vedtak Stortinget gjør. Et paradoksalt utslag i denne saken er at mens de private skolene både er sikret kompensasjon for i år og senere år gjennom budsjettforliket med sentrum, er kommunene ikke sikret dekning for sine utgifter for senere år hvis Kommunenes Sentralforbunds beregninger viser seg å være riktige. SV vil følge opp saken og komme tilbake til Stortinget hvis det viser seg at så er tilfellet. SV er vanligvis kritisk til privatskoler, i alle fall mange privatskoler. Men vi synes ikke at det å underdekke og på en måte kaldkvele – som jeg kalte det i sted – privatskolene er den riktige måten å ta diskusjonen for eller mot privatskoler på. Det må vi gjøre på prinsipielt grunnlag, og det må være kjøreregler som er forutsigbare for de private skolene som for de offentlige, som for kommunene generelt. Det er det synspunktet vi legger til grunn for også å være med og støtte opp om denne tilleggsbevilgningen til privatskolene. | Sosialistisk Venstreparti | 2000-11-23 00:00:00 |
1 | Jeg er glad representanten tar opp spørsmålet. SV mener det er rimelig å jobbe, men det er først og fremst rimelig å være i meningsfull aktivitet. Derfor ønsker vi ordninger der den enkelte blir sett, der man får hjelp på Nav-kontoret sitt i stedet for at man har en blind aktivitetsplikt som fungerer som moralisme mot fattige. Vi frykter også at man vil bli satt til oppgaver for lavere betaling enn det de som i dag utfører oppgavene, får. Jeg har selv jobbet på Nav. Jeg har vært sosialarbeider og møtt mennesker som er i en vanskelig livssituasjon, og som trenger ordninger som passer for dem. Da frykter jeg en blind aktivitetsplikt mest av alt, for jeg tror det vil bli til hinder for å finne gode løsninger for det enkelte mennesket. | Sosialistisk Venstreparti | 2014-12-08 00:00:00 |
1 | Jeg vil først si at SV er helt klare på at vi har bidratt til å flytte Norge i mer miljøvennlig retning. Vi har hatt gjennombrudd både når det gjelder målsettinger, når det gjelder sektorvise handlingsplaner, når det gjelder CO2-rensing, ikke minst, og når det gjelder vern, f.eks. i Lofoten og andre områder, og vern av Vefsna – bare for å nevne noe. Så var jeg i stad inne på at jeg tror Venstre må holde seg for nesa i framtida hvis de skal samarbeide med Fremskrittspartiet. Jeg tror kanskje at representanten Holten Hjemdal har holdt seg litt for øra da jeg svarte på forrige replikk, for da sa jeg at det ikke er en reduksjon i bevilgningene til skogvern neste år. Det som ser ut som en reduksjon, skyldes at gammelt skogvern avsluttes. Men nytt skogvern vil det bli like mye penger til. Og så kommer vi tilbake til saken når spørsmålet om Trillemarka er avgjort. Men det er altså ikke tilfellet at vi reduserer når det gjelder vern. | Sosialistisk Venstreparti | 2007-12-07 00:00:00 |
0 | La meg gjøre det helt klart: Fremskrittspartiet er for alkolås. Punktum. Jeg finner det urimelig når det nå igjen konstrueres et eller annet om at Fremskrittspartiet ikke er for alkolås. Det er egentlig ikke det vi diskuterer. Det vi diskuterer, er: Hvordan skal vi få det på plass? Det har vi kanskje forskjellig tilnærming til. Jeg vil referere noe jeg sa i mitt innlegg tidligere, og jeg gjentar – her står det, og jeg sa det i stad: «En ordning med påbudsregulering fra statlig hold er for oss lite aktuelt per i dag, da dette vil kunne medføre økte kostnader for den norske transportnæringen der det ikke er avklart.» Det var det jeg sa i stad. Derfor vil jeg igjen påpeke at Fremskrittspartiet er for alkolås, nettopp på grunn av at det fungerer. Men vi ser også at vi kanskje har en annen oppfattelse av veien dit. Vi tenker i mye større grad at det må finnes muligheter til å velge det frivillig. Og om den evalueringen og vurderingen som kommer fra statsråden, kommer fram til at det ikke er mulig, så tar vi stilling til det da. Målet er det samme for oss som for andre her, men vi ønsker først og fremst gulrot i stedet for pisk. Vi har tro på at det enkelte busselskap, det enkelte transportselskap, selv ser seg tjent med å innføre alkolås. Da må vi fra statlig hold legge til rette for det – med gulrot og ikke pisk. | Fremskrittspartiet | 2015-06-02 00:00:00 |
1 | Eg må nesten ta ein replikk sidan nesten heile innlegget var som ein replikk til SV. Kristeleg Folkeparti som krigsparti kjem tydeleg fram i innlegget til Lars Rise. Det begynte med 70 millionar bistandskroner til Irak. Tek ein det derifrå og ut, veit ein kor Kristeleg Folkeparti står i denne samanhengen, når dei i tillegg til å bruke bistandsmidlar til krig også vil vere med og kjøre dette vidare. Så til opplæring. SV har vore imot opplæring. Vi har vore for det i Afghanistan. Eg har sjølv besøkt dei norske ISAF-styrkane. Dei gjer ein kjempegod jobb. Dei viser at dei har det som på godt norsk heiter folkeskikk. Dei gjer ein kjempejobb, det er ingen tvil om det. Det støttar vi opp om. Men i Irak, der 800 menneske har døydd sidan siste regjering tok over, veit vi at det er ein heilt annan situasjon. Eg vil spørje representanten Lars Rise rett ut: På kva måte har han tenkt å følgje opp Mellomkirkelig Råd sitt vedtak om å bli kvitt atomvåpna på europeisk jord? | Sosialistisk Venstreparti | 2005-06-03 00:00:00 |
0 | Representanten Tørresdal skal ha ros for å ha tatt opp denne saken. Det er et vepsebol hun stikker hånden inn i. Alle kjenner vi til påstander om at man må kjenne folk i det kommunale for å få gjennomslag, og det er et stort problem ved Kommune-Norge. Korrupsjon er ille uansett, men det er verre om det skjer i offentlig sektor enn i privat sektor. Det offentlige er avhengig av tillit når de skal forvalte vårt lovverk og vår felles økonomi. Hvis vi ikke kan stole på dem som forvalter makten, hvem skal vi da kunne stole på? Det er spørsmål vi må stille oss. Jeg må også stille spørsmål ved det representanten fra Senterpartiet hevdet, om at det var belegg for å si at man hadde mer korrupsjon i privat sektor enn i offentlig sektor. Jeg skulle gjerne sett det faktiske grunnlaget og dokumentasjonen for den påstanden. Det snakkes mye om manglende tillit til det offentlige og til politikerne. Representanten Tørresdal refererte til en undersøkelse som viste at tre fjerdedeler av det norske folk tror at det er en del korrupsjon, tror at det er tvilsom håndtering av innkjøp, og mener at det skjer uetiske ting. Det burde skremme oss i denne sal. Jeg har selv jobbet i det offentlige med innkjøp, og det er en krevende øvelse. Riktignok er mine erfaringer nå åtte år gamle, men det som var helt åpenbart på den tiden jeg jobbet i denne sektoren, var at man manglet kompetansehevingstiltakene. Man var lite fokusert på det arbeidet som faktisk ble gjort, og at det skulle være kvalitativt innhold i det. Det er et inntrykk jeg fortsatt har, og det inntrykket er kanskje også skapt av at jeg fortsatt driver som kommunepolitiker i en større kommune i Buskerud. Vi kommer ofte over både påstander og uheldige saker som tyder på at det i flere kommuner rundt omkring er svært uheldige forhold. Vi i Fremskrittspartiet tror at noen av problemene kan løses med Fremskrittspartiets modell for finansiering, bl.a. når det gjelder helse og skole. Med en direkte statlig finansiering av dette, med et kronebeløp pr. elev eller pr. pasient, vil det bli mindre man faktisk steller med i kommunene og således også mindre muligheter for problemer. På det området stiller jeg meg uforstående til påstanden fra representanten Dag Terje Andersen om at vi gjennom alternative modeller, som både den forrige regjeringen og Fremskrittspartiet har jobbet for, får mer korrupsjon. Det ligger i disse modellenes natur at det faktisk vil føre til mindre korrupsjon. Når man har mer brukerstyring gjennom fritt brukervalg og marked, og mindre styring gjennom politikere og byråkrater, blir det naturlig nok mindre korrupsjonsmuligheter. Det er selvfølgelig klart at dette bare vil løse en del av problemene. Kommunene vil også med Fremskrittspartiets modell ha en del forvaltnings- og utviklingsoppgaver. I den sammenheng er det viktig at man har et strengt regime hvor man fokuserer på innholdet i konkurranseutsetting og anbud, og har klarhet og åpenhet rundt disse prosessene. Fra Fremskrittspartiets side er vi skeptiske til direkte kjøpsordninger som gir muligheter for personlige relasjoner, og at personlige relasjoner skal være utslagsgivende for hvilke leverandører det offentlige velger. Vi tror resepten ligger i konkurranseutsetting og anbud og i en streng oppfølging av innkjøpsregelverket, slik både familie-, kultur og administrasjonskomiteen og kommunalkomiteen sa i forrige periode. Vi tror også, i likhet med statsråden, at det fra den politiske ledelse og administrasjon må fokuseres på de uheldige sidene ved korrupsjon. Vi tror at vi må satse på strengere straffer på det området, og at vi må opprettholde de terskelverdier som er for å sikre at det ikke blir økte muligheter på dette området. Vi tror også at den konkurranseloven vi har, er med på å sikre at korrupsjon innen næringslivet lettere blir avslørt og kan slås hardere ned på, slik vi bl.a. gjorde i Tine-saken. | Fremskrittspartiet | 2005-12-19 00:00:00 |
1 | Da vil mitt neste spørsmål være om det betyr at regjeringen er helt klar på at den ikke ønsker et kvotesystem hvor man blander fossile utslipp og utslipp fra avskoging i det samme kvotesystemet, for det er jo det som er utgangspunktet for at det reageres her. Kvoter er jo til syvende og sist utslippsrettigheter. Utslippsrettigheter er noe vi ønsker å sikre oss for å kunne fortsette å forurense. Det fattige land frykter, er at de vil havne i en situasjon der de blir bedt om å la skogen stå, slik at rike land kan fortsette å bruke fossil energi. Det finnes betydelige faglige innvendinger mot å blande fossile utslipp med utslipp fra skog i samme kvotesystem – fordi skoger er viktige karbonlagrere, men også usikre, ikke sant? Hvis vi betaler for å la skogen bevares, og dermed krever utslippsrettigheter for fossil energi, har vi ingen garanti likevel for at skogen står i årene etterpå. Så mitt spørsmål er om klima- og miljøministeren er imot et kvotesystem der disse ulike utslippstypene blandes? | Sosialistisk Venstreparti | 2015-12-02 00:00:00 |
1 | For det første tror jeg vel kanskje ikke at jeg skal forstå representanten Lien dit hen at han etterlyser en høyere avgift, selv om visse bakgrunnsregnestykker for beregningen av denne avgiften skulle tilsi at hvis vi bare tok miljøhensyn fort, raskt og brutalt, skulle avgiften vært satt høyere. Men vi har prøvd å finne et system for dette, der vi starter med de største fiskebåtene og de største enhetene og de største kjelene, og med en forholdsvis lav avgift for å få til den omstillingen som vi vil ha på plass. For fiskerinæringen er jo kompensasjonsordningene på over 90 mill. kr, slik de er foreslått i budsjettet. Men jeg forstår jo at næringene er opptatt av å få til dette på en slik måte at de lider minst mulig. Jeg beklager egentlig at den forrige regjering ikke var mye tidligere på banen med dette, fordi jeg tror at man i en dialog med næringene over lengre tid kunne fått til et noe annet løp enn dette. Jeg samarbeider gjerne med næringene videre framover om hvordan dette kan gjøres, men avgiften må innføres fra 1. januar 2007, for vi har ikke noen tid å miste. Så er det jo spørsmål om vi kan tilpasse det litt annerledes framover. | Sosialistisk Venstreparti | 2006-10-25 00:00:00 |
1 | SV tar opp forslaget til dei raud-grøne. Så vil eg seia til representanten Halleraker: Poenget var at du vil innføra den same politikken som dei har i Sverige – han er blå-blå, og det er han du vil importera hit – han går veldig dårleg i Sverige, og derfor kjem ungdomar hit til det raud-grøne Noreg for å søkja arbeid. Der har du eit forklaringsproblem, men du får koma tilbake til det som er så bra med den politikken som ikkje verkar i Sverige, men som skal verka i Noreg når Høgre får makt. Anne Marit Bjørnflaten har på godt vis lagt fram vår hovudprofil i denne budsjettdebatten. Det er ingen problem for oss å stå rakrygga og seia at her blir det satsa på samferdsel. Med årets budsjett er NTP nok ein gong oppfylt. Då Hareide og Schou var i posisjon, blei aldri Nasjonal transportplan oppfylt, men blir oppfylt av den raud-grøne regjeringa. Dei bør læra av oss korleis politikken skal gjennomførast. Det er viktig. Aktiviteten på veg- og jernbanesektoren har aldri vore større enn no. Han var minimal då Hareide og Schou sat i regjering. Dei foreslo faktisk berre 1,3 mrd. kr til investeringar i jernbanen. No har SV fått dette opp – saman med dei andre – til 6,1 mrd. kr i komande år. Her på huset har me òg i samarbeid med vår gode samferdselsminister fått til budsjettendringar på to viktige punkt. Befolkninga på Tverlandet i Bodø har lenge venta på ein stasjon, som vil kunna føra til at ein får mindre biltrafikk, mindre klimagassutslepp og til at næringslivet kan tena meir pengar. Derfor er det strålande, synest dei, at me har klart å få på plass oppstartsløyvingar til Tverlandet stasjon. Me har òg i samarbeid med samferdselsministeren plussa på til Transnova, sånn at me får ein større innsats for å ta i bruk nye verkemiddel for bl.a. å få ned klimagassutsleppa, men òg for å få ned forureininga i byane. Som kjent er Noreg best på elbil i verda – under den raud-grøne regjeringa. Det skal me sjølvsagt fortsetja med å vera, og me skal styrkja innsatsen for å få endå betre miljøteknologiske løysingar for byområda. I Doha er det no vanskelege Kyoto 2-forhandlingar, og ikkje minst kvotehandel har me sett av NRK-dokumentaren til Erling Borgen er problematisk, og at Noreg treng å ha eit kritisk forhold til handelen. Men det er altså FNs regelverk me følgjer. Det skal me sjølvsagt fortsetja med, men me har grunn til å vera kritiske med utgangspunkt i den dokumentaren som viser at ikkje alt er like enkelt i dette kvotehandelssystemet. Klimaforliket på Stortinget er veldig bra, for det seier at veksten i transporten i byområda skal ein ta kollektivt. Derfor har denne regjeringa styrkt belønningsordninga for å redusera biltrafikken. Her tar me òg grep for å gje kommunane moglegheit til å løysa den transportveksten som dei får. Det som har vore problemet, er at det tilbodet har dei hatt ei stund frå alle partia, unntatt Framstegspartiet. Men dei har ikkje nytta seg av det, bortsett frå i Trondheim – som har gjort det på ein skikkeleg måte over lang tid. Andre byområde har ikkje klart å ta dei nødvendige grepa som partia frå Høgre til SV har sagt at me må ta for å få pengar av staten. Derfor er det veldig gledeleg at eg kan lesa i Stavanger Aftenblad at ordførarane i Stavanger, Sola og Sandnes har no gått saman om å foreslå rushtidsavgift og andre bompengeløysingar som gjer at dei kan få pengar til f.eks. bybane og bypakkar i Stavanger-regionen og på Nord-Jæren. Det er veldig viktig, for det vil kunna føra til at næringslivet på Nord-Jæren – som taper hundrevis av millionar på å stå i kø – kan koma ut av den køen, sånn at det går an å tena meir pengar for dei som treng det i mitt område. Når eg går rundt på terminalen på Gardermoen, stadig vekk i nye, lange tunnelar osv. med flotte kafear – «you name it» – som ser veldig strålande ut, går eg og tenkjer: Korleis er det med tog? Korleis er det med togsatsinga i forhold til det me satsar på fly? Korleis skal me få dette til? Jo, fordi dei har eit systeim der dei kan låna pengar med statsgaranti og byggja ut for 14 mrd. kr – og utan at det er bestemt her i parlamentet, gjer dei det. Då er det noko gale når me må kjempa kvart år med andre for å få pengar til toginvesteringar. Då må me laga eit system for toga som ikkje diskriminerer. Det fortener dei no når me skal forhandla om ny NTP. Når det gjeld korleis dette skal gjerast på togsida, har stortingsfleirtalet sagt heilt tydeleg – alle minus Framstegspartiet – at når ein skal byggja noko nytt – dersom det kan tenkjast at ein innfører eit høghastigheitsnett i framtida – skal det byggjast i 250 km/t pluss, sånn som ein no gjer i Vestfold. Me byggjer altså lyntog i Noreg no, for stortingsfleirtalet – alle unntatt Framstegspartiet – har sagt at det skal me gjera. Bygginga i Vestfold er på ein måte første skritt mot Vestlandet. Når me tenkjer jernbaneutbygging, må me ikkje tenkja at det er Austlandet som skal ha løysingar. Me må tenkja at dei løysingane me får på Austlandet, skal òg gjelda i Trøndelag, Bergen, Hordaland og Stavanger i eit framtidig høgfartsnett. Tenkjer me berre Austlandet, får me trøbbel med resten av landet. Det vil me ikkje ha, me vil samla heile landet om løysingar som verkar. I 2008 trekte me inn internasjonal kompetanse for å få ei drøfting mellom Jernbaneverket og Deutsche Bahn/Norsk Bane om traséval langs Mjøsa. Det førte til at stortingsfleirtalet – dei raud-grøne – med utgangspunkt i det møtet faktisk kom fram til at me må bruka internasjonal kompetanse, for ein kunne ikkje svara for at Jernbaneverket sa at dette var mykje dyrare, men Deutsche Bahn sa det var billegare. Me fekk ikkje eit skikkeleg svar, derfor kom dette vedtaket om 250 km/t pluss. Det er å byggja landet. Me kjem til å redusera flytrafikken, me kjem til å redusera trafikkulykkene, me kjem til å redusera godstrafikken, og me kjem til å redusera klimagassutsleppa dersom me går vidare med den framtidsretta løysinga som stortingsfleirtalet i dag står for. Problemet er ikkje farten, som me høyrde om til morgonen i dag, det er ikkje farten som er problemet. Det er at me ikkje har den finansieringsmoglegheita som flyplassen har. Det er det som er problemet. Då må me laga ein modell, og det er flott at Arbeidarpartiet har vedtatt at ein skal laga eit opplegg for finansiering av tog. Det må me no samarbeida om framover, og det må bli konkretisert i neste NTP. Me må ikkje laga dette til eit spørsmål om fart, me må laga dette til eit spørsmål om pengar. Landsstyret i SV har derfor samrøystes vedtatt at me ønskjer 25 mrd. kr i året til tog, 250 mrd. kr på ti år til Elisabeth Enger og Jernbaneverket. Det vil føra til den utviklinga Noreg treng på dette området. Nokre vil seia at det er mykje pengar. Eg vil seia ja, det er mykje pengar, men årleg bruker me 200 mrd. kr på olje- og gassinvesteringar i dette landet. 2 000 mrd. kr på ti år bruker me til olje- og gassinvesteringar. Og så skal me ikkje kunna bruka 250 mrd. kr på toget! Me må laga ein modell der me satsar på toget. I Sveits går toget etter klokka, seier dei, eller ein kan stilla klokka etter toget – det er så presist. Der har folkefleirtalet vedtatt ein finansieringsmodell. Folket har sagt at dei vil ha tog. Der har dei altså vedtatt at dei skal bruka bompengar frå tungtransporten, dei skal bruka miljøavgifter frå biltransporten, og dei skal bruka eit fond for å byggja jernbane heile vegen. Derfor er Sveits sannsynlegvis best i verda på tog. Der skal Noreg òg, men då må me kikka til Sveits bl.a. for å finna finansieringsmodellar. I Noreg er det lite folk, seiest det, me flyg mest i Europa, me har lite motorvegar – derfor er våre togløysingar lønsame. Sosialistisk Venstreparti vel framtidas løysingar, og det håper me at me skal få til saman med regjeringa i den nye Nasjonal transportplan. Så ser eg at det blir lite til vegar her no, men det var vel gjerne ikkje så uventa. | Sosialistisk Venstreparti | 2012-12-06 00:00:00 |
1 | Jeg er helt enig med representanten Eriksen i at en god lærer er nøkkelen til en god skole. Det viser all utdanningsforskning, og det er også derfor vi har så stort omfang når det gjelder etter- og videreutdanning. I budsjettet for 2013 bevilger vi – i utgangspunktet til videreutdanning – midler til 1 850 nye lærere. Jeg har blitt enig med KS og lærerorganisasjonene om en fordeling av kostnadene, der staten tar 50 pst. av kostnadene ved videreutdanning av lærerne. Det synes jeg er en veldig god deal, og det viser at vi egentlig tar et større ansvar for lærere enn vi gjør for noen andre yrkesgrupper, nettopp fordi det er så viktig. I forbindelse med ungdomstrinnsmeldingen har vi et omfattende etterutdanningstilbud. I løpet av dette skoleåret kommer vi til å nå 3 600 lærere med ekstra opplæring i lesing, skriving og regning, for å jobbe mer praktisk og variert og for å nå de elevene som sliter mest. Dette er et tilbud som er blitt veldig godt mottatt, og som vi nå skal ta med oss videre i vår omfattende ungdomsskolestrategi. Så på dette området har vi fullt trykk. Så er det én utfordring vi har når det gjelder bruken av videreutdanningsmidlene, og det er at det er over 150 kommuner som ikke benytter seg av dette tilbudet overhodet. Når vi ser nærmere på listen over kommuner som benytter seg av det eller ikke, ser vi at dette i veldig stor grad har sammenheng med politiske prioriteringer. Vi har prøvd å lage dette videreutdanningstilbudet sånn at det er desentralisert. Det er ulike opplegg rundt omkring i landet, og da er det helt riktig at det er et spleiselag, der kommunene også må være med og betale reisekostnader. Jeg skal selvfølgelig se nærmere på om vi kan fordele dette bedre distriktsmessig, sånn at det er lettere tilgjengelig for distriktskommuner. Men først og fremst er utfordringen til kommunene: Benytt den gode avtalen vi nå har kommet fram til når det gjelder videreutdanning! | Sosialistisk Venstreparti | 2012-10-10 00:00:00 |
1 | Først vil jeg få slutte meg til det Ola T. Lånke sa når det gjelder Rådet for folkemusikk og folkedans. Der skal vi dele skylden i komiteen, her har vi ikke vært på høyden, og vi har ikke gjort jobben vår sånn som vi burde. Det skal vi rette opp igjen. Når det gjelder Fremskrittspartiet, er jeg enig med Giske. Etter at vår avtale ble undertegnet, har Fremskrittspartiet valgt å prioritere egne flaggsaker rundt omkring i Norge og brukt penger på disse istedenfor å oppfylle den avtalen vi hadde. Vi har ikke fått noen begrunnelse i dag for hvorfor så har skjedd. Jeg deler også Giskes bekymringer i forbindelse med den kulturelle skolesekken. Men signalene er nå er så klare ut fra det som står i innstillingen, at jeg tror ikke de skulle være til å misforstå. Så noen ord om film. I Norge har vi en betydelig norsk filmarv som skal vises allmennheten, men vi må sikre at behandlingen av disse filmene skjer på en forsvarlig måte. Norske filmer av historisk og kulturell verdi er i ferd med fysisk å gå tapt for alltid, fordi det ikke er nok midler til å konservere et tilstrekkelig antall meter film pr. år. SV vil bidra til at uerstattelige filmskatter og kulturdokumentasjon kan bli ivaretatt for kommende generasjoner gjennom å styrke bevilgningen til Norsk Filminstitutts restaureringsarbeid. SV ønsker å støtte en aktiv norsk filmproduksjon, som skal profilere og formidle norske filmuttrykk gjennom langfilm, kortfilm, animasjon eller dokumentarer. Det må legges til rette for et miljø som kan bearbeide og utvikle ideer som ikke først og fremst er basert på ren markedstenking for å oppnå publikumssuksesser, og vi må sikre plass til en kunstnerisk utvikling i Filmutviklingen. | Sosialistisk Venstreparti | 2002-12-13 00:00:00 |
1 | Jeg registrerer at det finnes ikke den næring i Norge, kanskje med unntak av norske bønder, som Fremskrittspartiet ikke ønsker å gi skattelettelser. Hvis Norges mest formuende banker på døra til Hagesæter og kompani og sier at vi har bruk for skattelettelser, får de det. Fremskrittspartiet var det eneste partiet i denne salen - så vidt jeg oppfattet det - som mente at oljenæringen nå hadde et berettiget krav på å få lettelser i størrelsesordenen 10 milliarder kr. Det syntes de var helt legitimt. Fremskrittspartiet sier bare ja og amen. Rederinæringen i Norge er en næring som er kraftig subsidiert av norske skattebetalere. Jeg er forbauset over at en av våre stolte og eldste næringer har gjort seg avhengig av offentlige subsidier for å kunne bli her. Det står enhver næringsvirksomhet fritt å flytte hvis man ønsker det. Det kan vi ikke hindre med skattesystemet. Vi ønsker at de skal bli i Norge. Det norske samfunnet gir i betydelig grad noe tilbake gjennom sosiale velferdsordninger. Det vi registrerer, er at rederiene gir lite tilbake til oss i form av skatteinntekter til den norske stat. Jeg er forbauset over at rederiene opptrer på den måten de gjør, når de er så lite villige til å gi noe tilbake til det norske samfunn. | Sosialistisk Venstreparti | 2004-06-11 00:00:00 |
1 | Jeg registrerer at statsråden stort sett er såre fornøyd med situasjonen når det gjelder Den norske kirke, og vi har hatt en opptelling av antall nye prestestillinger. Jeg skal ikke gå inn i den debatten. Det som overrasket meg litt, og som jeg har lyst til å utfordre statsråden litt på, er at vi jo var forespeilet en egen melding om Kirkens økonomi, noe Stortinget har bedt om. Vi hadde regnet med at vi skulle få denne meldingen, slik at vi fikk mulighet til å diskutere alt fra kirkebygg til prestestillinger osv. Den har vi ikke fått. Vi vet også at Kirkerådet og de som representerer Den norske kirke, er skuffet og synes at dette er for dårlig. På ett område har statsråden hatt mulighet til å få støtte i Stortinget, og det går på de gamle kirkene – det å ta vare på middelalderkirkene, spesielt med hensyn til ansvarsfordeling mellom stat og kommune. Statsråden har hatt mulighet til å komme til Stortinget. Vi hadde kunnet rydde opp i dette forholdet. Staten kunne ha tatt ansvaret for disse kirkebyggene, slik at en kunne ha vedlikeholdt dem på en skikkelig måte. Hvorfor har ikke statsråden benyttet den sjansen istedenfor å skylde på kommunene? Det går rett og slett ikke an å si at det er kommunene som har ansvaret for det som nå skjer! | Sosialistisk Venstreparti | 2005-06-01 00:00:00 |
1 | SV mener at folk må få velge å bo der de vil, men det er et samfunnsansvar å gjøre det mulig. De store ulikhetene i levekår går ikke mellom by og land, de går mellom fattig og rik både i bygd og by. Folk flytter ikke fra bygda fordi det er fælt og fattig der, men de flytter fordi de hver eneste dag får beskjed om at framtida er et annet sted, og at det går så mye bedre i byen. Distriktspolitikken handler derfor om å gi like gode utviklingsvilkår og framtidsmuligheter for hele landet. Derfor blir f.eks. bredbåndsatsing på samme tid og til lik pris viktig. Mennesket er den viktigste ressursen, og da blir befolkningsnedgang et stort problem, og skole, utdanning og kompetanseheving tilsvarende viktig. Utdanning er det viktigste strategiske virkemiddel både for dem som vil gi det enkelte mennesket makt og styring over sitt eget liv, og for dem som vil gi ulike deler av landet mer makt over sin framtid. Kommunalministerens gjentatte løfter om mer penger til kommunene blir derfor avgjørende om vi skal lykkes også med distriktspolitikken. 12 milliarder kr i underskudd i kommunesektoren kan ikke oppveies av småpenger verken til bedre kommuneøkonomi eller økning av de distriktspolitiske virkemidlene. Samordning av større myndighet lokalt har SV i flere år foreslått gjennomført, og er blitt nedstemt på det. Vi tror det er en riktig veg å gå, og vi mener det haster. I redegjørelsen sin nevner statsråden forsøkene i Hedmark og Oppland spesielt, der de sjøl skulle få lov til å bestemme mer over hvor ressursene skulle brukes. Men får de det? Innlandsfylkene kjenner både ministeren og jeg godt, og der trengs det en utdanningssatsing og en kvinnesatsing mer enn noe annet – det kan vi lese ut fra tabellene i redegjørelsen. Det har fylkeskommunene tatt tak i, og de har greid å etablere et tilpasset studietilbud for enslige forsørgere slik at de kan gjennomføre videregående utdanning. Det vil være grunnlaget for å komme videre, for å skape arbeidsplasser og få arbeid. De trenger litt økonomisk hjelp for å få dette til, og det har de bedt om, fra arbeidsmarkedsetaten, som gjennom behandling av velferdsmeldinga har blitt pålagt et spesielt oppfølgingsansvar for denne gruppa. Men det får de ikke. Nei, sier arbeidsmarkedsetaten, dette er mot reglene. Men var det ikke nettopp slike regler og vanntette skott som skulle brytes ned for å få gjort viktige ting som en ellers ikke greier med vanlig samarbeid? Dette blir altså ansett som så viktig i disse fylkene at de vil prioritere det. Enslige forsørgere er en målgruppe statsråden igjen og igjen har sagt er avgjørende for velferdspolitikken, og det er et avgjørende distriktspolitisk grep å få det utført. Jeg vil be statsråden om å ta tak i dette og få ryddet opp – for hvis man skal ha forsøk med samordning, må de også være reelle, slik at man får gjort de tingene som er viktigst. Så tilbake til den differensierte arbeidsgiveravgiften. Representanten Meltveit Kleppa tok ikke tak i det som var viktig i mitt innlegg i stad, ikke de mindre endringer som vi til nå har måttet tilpasse oss, men det viktige faktum at hele ordningen nå ikke lenger er godkjent som norsk skatte- og avgiftspolitikk, men er regionalpolitikk, og at vi sjøl ikke lenger kan bestemme verken virkeområde eller nivået på det. Dette er en viktig ordning, som norske bedrifter i distriktene har hatt stor nytte av. Det er et viktig skattepolitisk grep for arbeidsplassene i distriktene, og det forundrer meg litt at også partier som er veldig opptatt av skatt på andre områder – skatter og avgifter – ikke ser ut til å ense dette i det hele tatt. Fram til 2003 ser det ut til at ordningen skal få bestå, men hva skjer etterpå? Det er det SV har vært opptatt av, som vi har etterlyst bl.a. sentrumsregjeringas større engasjement for. Hvorfor vil man ikke få utredet de prinsipielle konsekvensene og de alvorlige konsekvensene av dette? Og hvorfor vil man ikke sette i gang med et arbeid for å se om man kan få opp og stå tilsvarende ordninger som kan bidra til den samme virkningen som den differensierte arbeidsgiveravgiften har? Poenget er jo at det nå pågår en utvidelse av EU østover. De vil der få helt andre saker på sin dagsorden enn klima og spredt bebyggelse og lange transportavstander som vi har i Norge, og som er noen av grunnene til at denne ordningen er så viktig for oss. Der vil det være helt andre problemstillinger, og det er for så vidt rimelig, men for den norske ordningen kan det bli katastrofalt, og den kan bli endret i en slik grad at den blir sterkt svekket som distriktspolitisk virkemiddel. | Sosialistisk Venstreparti | 2000-05-11 00:00:00 |
1 | Representanten Engeset har helt rett i at 6-timersdagen er en sak som SV har slåss for lenge. Men jeg ble veldig forundret over at representanten Engeset, som nettopp har stått på talerstolen og talt varmt for et av de tiltakene som mange bedrifter og offentlige organisasjoner med stort hell har gått inn for, nemlig å innføre 6-timersdagen for eldre arbeidstakere, nå plutselig mener det er stigmatiserende. Det er det selvfølgelig ikke. Dette er et av tiltakene som flere bedrifter har gjennomført, som de har fått god aksept for, og som faktisk gjør at eldre arbeidstakere står lenger i arbeidslivet. Det er vanskelig å forstå at dette skal være veldig positivt så lenge Høyre snakker om det, men svært negativt når SV snakker om det. Det er riktig at det vi gjør nå, er å gjennomføre disse forsøkene. Målsettingen er sjølsagt å se om dette virker positivt. I så tilfelle er det absolutt i SVs interesse at denne type arbeidstidsordninger også blir vurdert for andre grupper. | Sosialistisk Venstreparti | 2007-05-29 00:00:00 |
0 | En sen kveld i romjula sitter man i Finansdepartementet og foretar en ganske voldsom endring av denne forskriften uten at den er blitt sendt på høring, uten at bedrifter som ville bli berørt av en slik endring, ble varslet, og på toppen av det hele gjennomførte man dette med tilbakevirkende kraft. Reaksjonene lot ikke vente på seg. Nyttårsaften, første nyttårsdag, annen nyttårsdag stod i hvert fall ikke min telefon stille. Det var bedriftsledere som var meget frustrerte over handlemåten til Finansdepartementet. Og når vi da etter at dette Dokument nr. 8-forslaget ble lagt frem, opplever at Finansdepartementet gir uttrykk for at de hadde så mye å gjøre, og at det var årsaken til at man unnlot å sende forslaget ut på høring, syns jeg at dette krever denne sals oppmerksomhet. For man kan ikke føre troverdig, langsiktig og forutsigbar næringspolitikk ved å endre så vitale forskrifter en sen nattetime i departementet. Når saksordfører nå redegjorde for at hensikten med denne forskriften er å lette omorganiseringer, da er det vel litt paradoksalt at man ender opp med å stramme inn regelverket så betydelig at forenklingsaspektet er borte og skattebelastningen blir økende. Jeg syns også det er noe lettvint når flertallet i finanskomiteen sier at de regner med at dette blir godt ivaretatt av departementet. Men nå har altså historien vist at departementet på ingen måte har ivaretatt dette på en god måte. Det er også grunnen til at denne saken er blitt lagt frem i finanskomiteen, fordi noen må ta ansvar for at sånne ting ikke skjer. Jeg har vondt for å forstå hvorfor dette forslaget, i to punkter, som er lagt frem i denne saken, ikke får støtte. For som saksordfører sa, er det bred enighet om at dette skal innarbeides i skattelovgivningen. Der er vi enige. Men forutsetningen fra finanskomiteen og Stortinget i sin tid var jo nettopp at vi skulle bli orientert og få dette tilbake før det blir gjort endringer. Når saksordfører viser til at det tilligger finansministeren å gjøre dette, er det riktig, men Stortinget er ikke dermed så handlingslammet at man ikke sier fra hvis man mener at Regjeringen foretar grep som man er uenig i, og det er derfor dette nå er tatt opp. Jeg vil med dette ta opp forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte, og innstendig anmode flertallet i denne sak om å snu. | Fremskrittspartiet | 1999-04-22 00:00:00 |
1 | Jeg er litt overrasket over at en stortingsrepresentant tar opp forhandlinger mellom partene i arbeidslivet, der vi ikke er en part, i Stortingets spørretime. Forhandlingene mellom lærerorganisasjonene og KS håndteres av KS og lærerorganisasjonene. Vi har selvfølgelig kontakt med både KS, Utdanningsforbundet og andre lærerorganisasjoner om alminnelige spørsmål, men ikke om spørsmål knyttet til dette. Dette er spørsmål som håndteres av partene. Vi har delegert dette ansvaret. Det betyr at de må håndtere også dette spørsmålet. | Sosialistisk Venstreparti | 2006-04-05 00:00:00 |
1 | Jeg mener det ville være veldig, veldig dumt nå å erklære for evig og alltid at ikke slik teknologi på et eller annet tidspunkt kan finnes. Det vi tar stilling til nå, er om den teknologien eksisterer i dag, om vi i dag bør sette i gang en slik oljeleting, og svaret på det er nei. Hvorvidt slik teknologi kan finnes i 2030, 2050 eller 2100 – da eksisterer neppe verken Solvik-Olsen eller jeg – er helt umulig å si. Teknologiutviklingen har vært enorm på mange andre områder. Så reagerer jeg litt på at Solvik-Olsen, når Høyre og Fremskrittspartiet i hele denne debatten ved nær sagt hver eneste replikk har angrepet enten SV for å ha overstyrt Arbeiderpartiet eller Arbeiderpartiet for å ha gitt litt inn overfor SV og ikke ser betydningen av et slikt nasjonalt kompromiss, reagerer på at jeg sier noe om at det sier noe om den innstillingen Fremskrittspartiet og Høyre har til sine potensielle samarbeidspartnere, som man åpenbart mener at det ikke skal gjøres noen kompromisser med. | Sosialistisk Venstreparti | 2011-06-15 00:00:00 |
0 | Denne interpellasjonen går inn i et skjæringspunkt mellom Justisdepartementet og justissektoren og Barne- og likestillingsdepartementet. Det var én ting som slo meg da jeg leste denne interpellasjonen, og det var filmen «Kamilla og tyven», en veldig fin film om barns forhold og vennskap til en kriminell. Filmen viser et barns glede og sorg over, og omsorg for, den vennen som det traff på som var kriminell. Omtrent 4 000 barn opplever i løpet av et år at mor eller far er i fengsel. Det er et veldig høyt tall – et urovekkende høyt tall. Det er 4 000 uskyldige barn som opplever at en kjær person havner i fengsel. Fangers barn er ingen ensartet gruppe. Omstendighetene rundt fengslingen, barnets alder, utviklingsnivå og tilknytning til den fengslede kan variere. Mange foreldre velger dessuten å ikke fortelle barnet at mor eller far er i fengsel. Hvor mange av oss har ikke av og til brukt fengsel som et skremsel overfor våre barn? Fengsel framstår som noe alvorlig. Det er skremmende, det er nedverdigende, det er helt forferdelig for barn. Fengsel forbindes altså med noe skremmende, og det kan være en belastning for barnet. Det er veldig viktig det som interpellanten tar opp her i dag. Barna er uskyldige ofre som indirekte blir straffet som følge av at mor eller far havner i fengsel. Mange barn føler skyld og skam. Det er ikke lett å fortelle på skolen at mor eller far er i fengsel. Mange barn i dag får livssituasjonen sin snudd på hodet på grunn av foreldrenes samlivsbrudd. Barn går da igjennom kriser, og skolen og helsevesenet er der for å hjelpe hvis det er nødvendig. Noen barn går også igjennom en skyldprosess og har en reell krise i forbindelse med foreldrenes samlivsbrudd. Dette er noe som også barn som har mor eller far i fengsel, opplever. Fengsling kan bety tap av en viktig omsorgsperson, og barn kan reagere med lengsel, sorg, savn, gråt og sinne. Barn er like glad i mor eller far selv om mor eller far havner i fengsel. Det er den ubetingede kjærligheten som barn gir sine foreldre. Fangers barn har fått altfor liten oppmerksomhet. Derfor er det godt at vi har denne debatten i dag. Og da er spørsmålet: Hva kan vi bidra med? Jeg har først og fremst lyst til å gi honnør til det arbeidet som Foreningen for Fangers Pårørende utfører. Det informasjonsmateriellet, den informasjonen og den kunnskapen som de har, er veldig viktig for støtte og råd som de gir pårørende. Kriminalomsorgen har også en stor oppgave i fengslene. Det er å tilrettelegge for besøksrom for familier. Det er ikke alle fengsler som har slike fasiliteter i orden i dag. Det er små rom, det er lite rom for privatliv, og det kan virke veldig avskrekkende på barna når de kommer på besøk til sin far eller til sin mor. Det er også viktig med åpenhet i skole- og barnehagesituasjonen og på helsestasjoner. Det er noen som opplever at de blir mobbet, og det er kanskje noen barn som synes det er godt at det er noen lærere på skolen som vet om at de har mor eller far i fengsel, slik at de kan følges opp. Barnet er et offer. Men det er ikke barnet som skal straffes. En må ta hensyn til familien. Mange familier opplever det som en økonomisk belastning at mor eller far er havnet i fengsel. I tillegg til alle de andre belastningene som de sliter med, sliter de også økonomisk. Statsråden bad i dag om innspill fra Stortinget. Da har jeg lyst til å komme med et konkret innspill. Fremskrittspartiet fremmet i forbindelse med behandlingen av budsjettet i fjor høst et forslag om å «utrede og fremme eventuelle forslag til lovendringer til en ordning hvor den som har omsorg for barnet mens den andre av foreldrene sitter i fengsel, anses som aleneforsørger». Jeg håper at statsråden vil ta dette med seg, i forhold til budsjettarbeidet nå til høsten. | Fremskrittspartiet | 2006-06-08 00:00:00 |
0 | Forklaringen til Arbeiderpartiet blir jo ikke noe bedre av at man forsøker å trekke inn en vanskelig parlamentarisk situasjon i avveiningen mellom konjunkturavgift eller ikke på bygg. Da sentrumspartiene og Arbeiderpartiet satt og forhandlet om budsjettet i høst, var det ene og alene en forhandling om å komme til enighet om et statsbudsjett. Vi var på det tidspunktet ikke engang i nærheten av en parlamentarisk situasjon i Stortinget hvor Regjeringen truet med sin avgang. Det var et forhold som på ingen måte var avklart eller kjent for Stortinget eller finanskomiteen på det tidspunkt. Da blir det litt søkt når Dag Terje Andersen prøver å knytte dette opp mot en tidligere situasjon, hvor vi altså hadde et kabinettsspørsmål i salen som dreide seg om være eller ikke være for den daværende regjering. Det var altså ikke et spørsmål om man var for eller mot konjunkturavgift på bygg. Jeg synes det er ganske viktig å skille disse forholdene fra hverandre. Det at et slikt forslag ikke har blitt noe av én gang, kvalifiserer for så vidt heller ikke til at man skal gjøre et nytt forsøk på noe som alle har vært enige om ikke er bra. Men jeg registrerer – jeg vet ikke om jeg skal registrere det med glede – at det nå blir signalisert fra Arbeiderpartiets side at vi kan være rimelig sikre på at det ikke kommer et slikt forslag i fremtiden. Det håper ikke jeg heller. Jeg synes ikke det verste i hele prosessen er hvorvidt man mener at konjunkturavgift på bygg er en fornuftig sak eller ei, men det er måten forslaget blir til på. Det er et problem at slike forslag blir til i sene nattetimer i en forhandlingssituasjon, og at man ikke tar innover seg konsekvensene av hva det innebærer, mens man sitter og forhandler om det. Det er et større problem enn hva det faktisk medfører etter at det er vedtatt. | Fremskrittspartiet | 2001-03-01 00:00:00 |
1 | Som barneminister må jeg si at jeg syns det er mildt sagt spesielt, meget uheldig og helt feil å gå i den retninga som Fremskrittspartiets representant skisserte nå. Man vil ikke legge til rette for likestilt foreldreskap i barnets første leveår, som jo har betydning for i hvilken grad man følger opp barnet videre og blir kjent med barnet. Så skal man også ty til forsterket kontantstøtte, i hvert fall skal man videreføre kontantstøtten, og jeg regner med at man da vil gå tilbake til å gi det også til og med to års alder – altså opp til tre år. Vi vet at det nesten bare er kvinner som mottar den, og da forsterker man også et kjønnsdelt foreldreskap hvor det er kvinnene som primært er omsorgsgivere, mens mennene konsentrerer seg mer om jobb. Men når man så kommer til samlivsbrudd, er det likestilling som gjelder, helt uavhengig av hva som måtte være best for barnet, og helt uavhengig av hvem barnet kjenner og er trygg på. Nei, da skal man dele likt. Det henger rett og slett ikke på greip, og det er i hvert fall ikke barnefaglig forsvarlig å gjøre det på den måten. Jeg vil be om at man går igjennom argumentasjonen sin og bestemmer seg for hvilket bein man egentlig ønsker å stå på. Jeg er helt sikker på at det både fra et likestillingssynspunkt og fra et barneperspektiv er viktig å legge til rette for et likestilt foreldreskap. Da kommer man ikke utenom en sikring av balansen i foreldrepermisjonen – å sikre at fedre har muligheten til å være tilstedeværende – og da må man også spørre seg hvordan kontantstøtten fungerer i dette systemet, om den bidrar til å sementere og befeste en ulikhet mellom mødre og fedre som gjør at barna ikke har muligheten til å bli like godt kjent med pappaene sine. | Sosialistisk Venstreparti | 2013-05-07 00:00:00 |
0 | Jeg håper statsråden kan bidra til å oppklare et par ting som jeg lurer litt på. Først: Statsrådens parti er vel blant dem som har gått hardest ut i klimadebatten, og har tegnet et bilde – særlig statsrådens forgjenger – av framtiden dersom man ikke kutter i klimagassutslippene, som nærmest endetidslignende tilstander. Man har gått svært langt i virkelighetsbeskrivelsen av hvor man kan ende. Det som blir det store spørsmålet, er: Dersom man ser for seg at verden nesten går under dersom man ikke strammer til når det gjelder klimagassutslippene, hvorfor er man ikke opptatt av å kutte der det får mest mulig effekt? Hvorfor henger man seg opp i totredjedelsmålet når det gjelder innenlandske kutt? Hvis man frykter fremtiden, må jo poenget være å få ned utslippene så raskt som mulig – ikke hvor man gjør det. | Fremskrittspartiet | 2012-06-11 00:00:00 |
0 | Jeg vil stille statsråden et oppfølgingsspørsmål. God styring, som statsråden nevnte – jeg regner med at hun sikter til Helse Øst – medfører også smertelige kutt. I Helse Øst er det korridorpasienter, i Østfold er det varslet, eller foretatt, store vikarkutt, og 20 pst. av rehabiliteringstilbudet i Helse Øst er kuttet det siste året. Dette er alvorlig, og spesielt alvorlig når man går mot en julehøytid og man vet at 1 500 eldre i dette landet ligger på sykehus i påvente av sykehjemsplass. Norge mangler 12 000 sykehjemsplasser – hvis vi skulle vært på samme nivå som Sverige. Dettte er årsaken til at mange eldre ikke får komme hjem til en sykehjemsplass i hjemkommunen sin, hvor de burde fått et godt pleietilbud når de kom ut av sykehuset. Det eneste Regjeringen nå har varslet, er et tilskudd til kommunene i 2008. Det medfører ikke flere sykehjemsplasser i de nærmeste to–tre årene. Hva vil statsråden gjøre for å sikre at eldre som ligger på sykehus, får en sykehjemsplass når de kommer hjem, og for at eldre som ligger hjemme i påvente av sykehjemsplass, får det raskt? | Fremskrittspartiet | 2006-11-29 00:00:00 |
1 | I 1996 ble det foretatt en opprydding i stortingslønningene, og lønnsfastsettelsen ble delegert – såkalt – til et eget lønnsutvalg. Diverse godtgjørelser ble samtidig tatt inn i den vanlige stortingslønnen. SV var den gangen uenig i at man skulle nedsette et eget lønnsutvalg, men det er for så vidt ikke saken her i dag. Uansett er det Stortinget som har ansvaret for hvilke lønns- og arbeidsbetingelser og pensjonsordninger som gjelder for stortingsrepresentanter. Det vi har til behandling i dag, er lønnsøkningen for neste år. Lønnsutvalget har foreslått en lønnsøkning på 50 000 kr for stortingsrepresentantene. Det ble ikke foreslått noe i fjor. Det er foreslått betydelig mer for statsråder og for statsministeren. Denne lønnsøkningen kan absolutt diskuteres, men fordelen med det er at det er ryddig og renslig hva stortingsrepresentantene faktisk tjener. Det framgår av vedtaket, og alle kan sette seg inn i det. Det som ikke er ryddig, er den pensjonsordningen som stortingsrepresentantene har. Det var også et tema i 1996 da den nye ordningen ble vedtatt, og alle kunne den gangen se hvilken urimelig økning i stortingspensjonene som var resultatet av den oppryddingen som ble foretatt. I 1996 var stortingspensjonen på 195 000 kr, i dag er den på over 320 000 kr. Det er særlig to forhold som gjør at denne pensjonsordningen er spesielt og urimelig god. Det ene er at det er 12 års opptjeningstid for stortingspensjoner, mens de fleste andre har 40 års opptjeningstid. Det andre er at den beregnes til 66 pst. av den til enhver tid vedtatte stortingslønn. De fleste andre har pensjoner knyttet til regulering av grunnbeløpet i folketrygden. Det er Stortinget som regulerer grunnbeløpet i folketrygden, og det er mange som har påpekt at grunnbeløpet er underregulert fra stortingsflertallets side i løpet av mange år. Men det er også rimelig at en del reagerer på at det ikke har betydning for våre egne pensjoner, fordi vi stortingsrepresentanter har særordninger. I 1996, da den nye lønnsordningen for stortingsrepresentanter var til behandling, så man de urimelighetene som oppstod. Presidentskapet bad om fullmakt til å nedsette et utvalg som skulle se nærmere på dette. Det utvalget er ikke nedsatt. SVs gruppe har ved flere anledninger henvendt seg i det stille til Presidentskapet om denne saken, senest i mars 1999. Det var også tema på et gruppeledermøte i april 1999, der det ble vedtatt at man administrativt skulle gjøre visse sammenligninger mellom pensjonsvilkårene for stortingsrepresentanter i Norge og det som er vanlig i andre land. Men det er altså halvannet år siden. Det er viktig at stortingsrepresentantene har ordninger som oppfattes som rimelige og rettferdige for folk flest. Jeg oppfatter det slik at det var rimelig samstemmighet i 1996 om at den pensjonsordningen som stortingsrepresentantene har, ikke er rimelig og rettferdig. Og det er ikke rimelig at stortingsrepresentanter sammenligner seg med det som er vanlig for toppledere i næringslivet ellers. Vi er folkevalgte og tillitsvalgte, vi har i tillegg ansvaret for å bestemme det som er andres pensjoner, og derfor må vår egen pensjonsordning tåle dagens lys. Det skal rett og slett være et anstendig system som gjør at velgerne har tillit til at vi tar hensyn når vi fastsetter andres pensjon, og ikke har særordninger for oss selv. Jeg vil gjerne vite hva Presidentskapet tenker seg at vi skal gjøre med denne saken videre, og tar opp forslag nr. 1, som er omdelt på plassene, som er et forslag om et vedtak som går i en klar retning, nemlig at Stortinget ber Presidentskapet om å ta nødvendige initiativ for å endre stortingsrepresentantenes, statsrådenes og Høyesteretts pensjonsordninger slik at de samsvarer mer med vanlige pensjonsregler, bl.a. slik at årlig regulering av pensjonen følger grunnbeløpet i folketrygden. | Sosialistisk Venstreparti | 2000-11-02 00:00:00 |
1 | Statsministeren satte i gang en antimobbekampanje med henblikk på arbeidsplassen i sin nyttårstale. Det regner jeg da med også skulle gjelde dem som ble diskriminert eller mobbet på grunn av sin seksuelle legning. Nå har vi derimot fått vite av den nye lederen i Kristelig Folkeparti, og statsråd i Regjeringen, at dette slapp man å kommentere. Det er ikke slik som statsråden hevdet her i stad, at det er greit at man kan mene hva man vil. Men statsråd Høybråten har nektet å kommentere spørsmålet om det er greit at Misjonsforbundet diskriminerer folk med en annen seksuell legning enn det som anses å være det normale. Er det riktig at man kan skjule seg bak at dette er et teologisk spørsmål, for å unngå å ta stilling til et viktig spørsmål om like rettigheter, diskriminering og mobbing? | Sosialistisk Venstreparti | 2004-02-04 00:00:00 |
1 | Målet i klimaforliket om å redusere norske utslipp med 15–17 mill. tonn CO2 er et ambisiøst mål som bare kan nås på basis av betydelig politisk vilje til å redusere på nær sagt alle områder i samfunnet. Men når man skal tenke gjennom hvordan man skal gå fram for å gjøre det, tror jeg vi skal starte med et grunnleggende utgangspunkt, og det tar jeg fra bistandsverdenen, hvor det finnes et prinsipp som vi prøver å følge, og det er: «Do no harm», som oversatt til norsk betyr: Gjør ingen skade. Hvis man ønsker å redusere norske utslipp, må vi iallfall ikke starte med å øke dem. Her har vi i dag sett to vesentlige forslag fra høyresiden om først å øke norske utslipp, for så å kutte dem etterpå. Det ene er forslaget om gasskraftverk som skal være uten rensing, og det andre er å redusere betydningen av kjøpesenterforskriften, og dermed få mer biltrafikk. Og la meg nevne det tredje som er aktuelt akkurat nå: Høyres landsmøte vedtok å stille krav til regjeringen om umiddelbart å sette i gang konsekvensutredning av oljeboring i Lofoten og Vesterålen, som vi skal ha høringskonferanse om i morgen. Høyre har historisk vært et parti som mente at Norge ikke skulle bli så avhengig av olje, men ved hver eneste korsvei hvor det er mulig å kreve at Norge skal bli mer avhengig av olje, gjør man det. Og det er klart at gjør man dette i tillegg til alt det andre som er foreslått, starter vi arbeidet med å redusere norske klimautslipp i virkelig oppoverbakke – først øker vi dem på en serie områder, for så å skulle arbeide med å få dem ned. Nå registrerer jeg i debatten at det er bred oppslutning om hva regjeringen gjør internasjonalt på klimaområdet. Det er jeg glad for å høre, fordi det å få ros fra opposisjonen er så sjeldent for den sittende regjering at når vi får det, må vi iallfall tro at det virkelig er genuint ment. Regjeringen gjør mye på klimaområdet. Vi får masse ros internasjonalt på klimaområdet, f.eks. fra høyresidens konservative partifeller i Storbritannia, som kom hit for en uke siden, og var fulle av ros for hva Norge gjør internasjonalt på klimaområdet. Man snakket om Norges sterkt ledende rolle på dette området, og hvordan de kunne bli inspirert og lære av oss, men også selvsagt ha dialog om gode ting som de gjør. Så er det spørsmål om hva vi kan gjøre mer i Norge i tillegg til Klimakur. Klimakur blir altså lagt fram neste år og vil tegne det brede bildet. Det er altså ikke slik som det skapes inntrykk av her, at det ikke gjøres noe. Veldig mye gjøres. Vi har gjennomført klimaforliket i all hovedsak. Det kan krangles om detaljer i det, men i all hovedsak er klimaforliket gjennomført punkt for punkt. Kvotesystemet, som er grunnmuren i ethvert klimaregime, er på plass. Det satses betydelig på forskning på klimaområdet. Beløpene til Enova er tredoblet. Jeg sliter hele tiden med å gjenta dette i forhold til hvordan det var under Bondevik-regjeringen, men det er altså en dramatisk økning på det området. Også når det kommer til de tingene som det spesifikt etterspørres her, nemlig de raske, kostnadseffektive tiltakene, gjøres det mye, men det kan gjøres mer. Snorre Serigstad Valen var inne på forbrenningsavgiften. Det var altså en avgift som ble innført for å få til større materialgjenvinning i avfallspolitikken, men når det etter hvert ble klart at den hadde uheldige klimapolitiske og også konkurransemessige sider for norsk næringsvirksomhet, er den lempet på, og det kan forhåpentlig ha betydning for å få redusert noe transport på det området. Så krever opposisjonen miljøteknologi, og den krever det i dag. Ja, den krever det altså noen uker eller måneder etter at regjeringen har lagt dette fram og sagt at dette skal vi gjøre. Vi skal sette i gang et vesentlig program for miljøteknologi i forbindelse med statsbudsjettet. Det er helt all right å slå inn åpne dører – men det er altså noe som gjøres. Så kom vi med nye byggregler fra 1. juni – også det en av de lavthengende fruktene – hvor det ikke vil være anledning til å installere ny oljekjele. Vi vil også fortløpende komme med ulike slike tiltak på de mange områdene som her er foreslått. La meg til slutt si at ett av de problemene som vi sliter med når det gjelder de enkle og billige tiltakene, er at på en god del områder blir ikke tiltak som er direkte markedsøkonomiske, umiddelbart lønnsomt iverksatt av markedsaktørene. Man kan spørre om hvorfor det skjer. Jeg tror svaret ligger i at det også er andre hindringer enn de rent økonomiske. Det er folks kjennskap til mulighetene, det er så enkle ting som at jeg bor i mitt hus, og det er betydelig andre problemer knyttet til å innføre mer fornuftige energitiltak i hjemmet enn de rent kostnadsmessige. Det kan være forhold som er pekt på av flere her, nemlig forholdet mellom leier og eier av en bolig. Det er altså en serie av slike strukturelle ting i samfunnet som vi må angripe hvis vi skal få gjennomført selv de tiltakene som umiddelbart er rent markedsøkonomisk kostnadseffektive. | Sosialistisk Venstreparti | 2010-06-07 00:00:00 |
1 | Jeg er sikker på at representanten Flåtten ser at det gjøres en avveining mellom ulike hensyn for å heve standarden på dette området. Det har i tillegg vært en fleksibel og lang overgangsordning, som nettopp har tatt hensyn til den realkompetansen som mange av disse i utgangspunktet har hatt. Og på et eller annet tidspunkt må en slik overgangsordning opphøre. Det er bakgrunnen for framgangsmåten i denne saken. Men når det gjelder de søknadene som Kredittilsynet har til vurdering, bidrar jeg gjerne med en avklaring av situasjonen for dem som eventuelt har søknader inne. | Sosialistisk Venstreparti | 2008-02-13 00:00:00 |
0 | Familieministeren avsluttet innlegget sitt med å berøre et område som jeg også vil utfordre henne på. Vi har nettopp behandlet barnehagemeldingen, og veldig mye av familiepolitikken til Arbeiderpartiet dreier seg om barnehager. Nå ser vi rundt omkring, som også familieministeren var inne på, at de enkelte kommunene enten legger ned barnehager eller øker foreldrebetalingen. I barnehagemeldingen ble det sagt at statsstøtten skal opp, og at det skal legges inn ekstra tiltak. På tross av dette ser vi nedleggelser og at kommunene øker foreldrebetalingen. Dette er selvfølgelig en konsekvens av Arbeiderpartiets generelle politikk. Kommunene får tildelt oppdrag og oppgaver og må prioritere midlene, og da blir barnehagesektoren nedprioritert. Men det er noe jeg har tenkt å prøve å få familieministeren til å bekrefte. Det siste året har både familieministeren og statsministeren i flere sammenhenger gått ut med påstander om at Fremskrittspartiets barnehagepolitikk vil gjøre barnehagene dyrere. Da blir mitt spørsmål til familieministeren: Kan hun legge fram dokumentasjon som bekrefter dette? Hvis vi sier at kostnadene for en barnehageplass i dag er på mellom 90 000 og 100 000 kr, hva vil da en barnehageplass koste med Fremskrittspartiets modell? Jeg synes det er litt merkelig, for situasjonen er jo den at Fremskrittspartiet bruker mer midler til barnehagesektoren enn det Arbeiderpartiet gjør. Da synes jeg det er litt merkelig at kostnadene skal opp. Min påstand er det motsatte. Resultatet ser vi nå: Kostnadene til barnehagene stiger. Jeg tror at vi med Fremskrittspartiets modell ville sørget for at de gikk ned. Så hvis jeg kunne få en bekreftelse på det, ville det være fint. | Fremskrittspartiet | 2000-12-15 00:00:00 |
0 | Jeg hadde egentlig ikke tenkt å forlenge debatten, men jeg kan jo ikke unngå å kommentere representanten Gunvor Eldegards angrep på mitt innlegg. Hun var tvilende til at dette var det beste budsjettet noensinne for gründere i Norge, etter at hun hadde pratet med én gründer og han ikke hadde noen problemer med formuesskatten. Jeg vet ikke om hun gikk ut under innlegget mitt, men jeg tviler på at hun hørte hele innlegget mitt. Hele min fokusering var på – det prøvde jeg i hvert fall – nettopp tilgang på risikokapital, at det er flere måter å få risikovillig kapital på, fra det offentlige, selvfølgelig, men også fra private, og hvorfor det er så få private norske investorer, men også utenlandske investorer. Men det er eventuelt bare å ta kontakt med næringslivsorganisasjonene, Bedriftsforbundet, NHO og andre og høre hva de synes om dette budsjettet i forhold til hvordan det var under den rød-grønne regjeringen. Da vil man kanskje få et annet svar. Så må man selvfølgelig ikke bare se på risikokapital, men også på alt det andre som kommer næringslivet til gode – de enorme investeringene i samferdsel, kraftig reduksjon av skatter og avgifter – som selvfølgelig har noe å si for konkurransekraften i forhold til andre land. Ellers refererte hun til – i tillegg til det at man trengte risikokapital – at det når det gjaldt fokusering på forenkling, var et enormt skjemavelde; bare det å søke om penger fra Innovasjon Norge tok et år. Men slik har det vært i flere år, og det skal vi selvfølgelig gjøre noe med – det fokuserer denne regjeringen på. Uten å nevne noe navn kan jeg ta en liten test i forsamlingen her – om noen vet hva en av de raskest voksende bedriftene i Drammen driver med. Jo, de hjelper gründere med å få risikokapital, nettopp ved å hjelpe dem med skjemaveldet. Det sier jo litt. Jeg setter meg når som helst gjerne sammen med representanten Gunvor Eldegard og sammenligner – punkt for punkt – det budsjettet som vi nå skal vedta, med alle budsjettene de siste årene. Så kan vi se hvem som vinner. Ellers vil jeg minne om at Stortinget har vedtatt en rekke representantforslag som nettopp går på styrking av rettighetene og rammevilkårene for selvstendig næringsdrivende – godt hjulpet av Venstre – herunder også å tillate «mikro AS». Jeg har stor tro på at 2015 vil bli et veldig godt år for gründere. | Fremskrittspartiet | 2014-12-11 00:00:00 |
0 | Jeg vil bare bemerke at jeg håper det er en fortløpende vurdering. Det er det jeg fikk svar på også, og det kan jo selvfølgelig være at noe av dette blir justert opp igjen når man ser at det er behov for det. | Fremskrittspartiet | 2004-05-19 00:00:00 |
1 | Noreg har bidratt med økonomisk støtte til å byggje opp palestinsk politi, og mange gode norske tenestemenn har også vore der. Men det som nyleg har skjedd, er at ein har direkte knust politihovudkvarteret i Gaza, og så kjem ein etterpå og forlanger handling overfor sjølvmordsbombarar. Altså: Israel forlanger palestinsk handling, for så å frata palestinarane moglegheit til faktisk å handle. Eg vil spørje statsministeren om Noreg vil protestere overfor Israel mot det forhold at den norske sivile innsatsen, gjennom oppbygging av sivilt politi, er blitt øydelagd. | Sosialistisk Venstreparti | 2001-12-19 00:00:00 |
0 | Først vil jeg gratulere Lysbakken med vervet som parlamentarisk leder. Det blir interessant å se hvordan han skjøtter det vervet i den konstellasjonen han er med i. Så vil jeg bare minne Lysbakken om at når han snakker om arbeidsledighet, skal han ikke undervurdere de 140 milliarder kr som denne regjeringen har klart å utløse i investering i olje- og gassvirksomheten på norsk sokkel – som er langt høyere enn det noen annen regjering har klart – og at det har bidratt veldig mye til å holde hjulene i gang og å holde arbeidsledigheten lav. Det er altså et beløp som er mye større enn tiltakspakken til Regjeringen. Men klimapolitikken gikk Lysbakken litt raskt gjennom. Jeg vil peke på f.eks. gasskraftverket på Mongstad, et gasskraftverk som SV var med på å gi grønt lys for, uten rensing fra dag én. I beste fall blir det vel rensing fra dag 1 501, når renseanlegget kanskje står oppe i 2014. Men nettopp fordi SV var så veldig for å kreve rensing fra 2014, og man nå ser rapporter som tyder på at det blir ytterligere forsinket, vil jeg spørre: Hva slags rolle vil SV ta i forhold til gasskraftverk på Mongstad hvis det heller ikke blir rensing fra 2014? | Fremskrittspartiet | 2009-10-12 00:00:00 |
0 | Fremskrittspartiet er en varm tilhenger av EØS-avtalen. I fravær av å være et klart EU-parti på ja- eller nei-siden har vi vært et av de partiene som har omfavnet EØS. Alle er nå enige om at handlingsrommet må utnyttes. Samtidig vet vi at EØS-avtalen snart går inn i sitt 20. år. I den perioden har EU forandret seg. Det juridiske – det traktatmessige – har endret seg, og geografisk har EU endret seg. Det har også hatt betydning for EØS. Det har skjedd mye i Norge og i Europa på de 20 årene. Nå har vi – og jeg må berømme det som har skjedd de senere år – en åpen og relativt fordomsfri debatt om nye direktiver, stillingtagen osv. Fremskrittspartiet har valgt å gå imot direktiver, men veldig ofte er vi – der vi er politisk enige – for direktivene. Så har jeg bl.a. argumentert i denne sal, i flere år, for at vi bør se på en oppdatering, en oppgradering av avtalen. Det gjelder mye det tekniske. Men det er jo ikke unaturlig at man også kan ha ambisjoner med tanke på det materielle innholdet, det som for så vidt ikke ligger inne i det traktatmessige, men som er en del av hele avtalen. Så må vi jo se hvor langt vi kommer. Vi sier ikke i noe programforslag at vi sier opp EØS-avtalen, og så begynner vi å forhandle om noe nytt. Vi ønsker å se på sider tilknyttet avtalen – se hvor langt vi kommer – og så må vi kunne ha ambisjoner. Tidligere ble man advart mot en strategi hvor man åpnet opp EØS-avtalen. Det var en Pandoras eske, og man kunne bli møtt med så mange motkrav at man kunne risikere å bli satt på sidelinjen. Vi tror Norge er relevant for EU på mange måter. Vi tror vi er en samtalepartner og en samarbeidspartner som EU vil sette seg seriøst ned med, hvis vi har et mandat til å snakke med EU. Det er jeg sikker på at vi, etter en bred diskusjon, klarer å få fremforhandlet. Så det er bakgrunnen for vår tenkning. Det er riktig at det er nevnt sider ved avtalen i vårt programutkast som vi ønsker å diskutere. Det er ikke mer dramatisk enn det. Om vi evner å komme i mål med eventuelle samarbeidspartnere, og så med EU, gjenstår å se. Og det er opp til styrkeforholdene, ikke minst etter det kommende stortingsvalget. | Fremskrittspartiet | 2012-11-15 00:00:00 |
1 | Det forekommer meg at denne debatten har vi hatt før. SVs syn på gasskraft er det samme nå som tidligere, og det vi mener i forhold til energipolitikken, er at vi skal få til en energiomlegging som gir mer vannbåren varme, som gir mer fleksible energisystemer. Vi har fått flertall i innstillingen for et pliktig grønt sertifikatmarked, som betyr en økning av satsingen på ny fornybar energi. Dette er SVs løsning, og vi skal holde oss innenfor rammene av Kyotoprotokollen og de begrensningene som klimapolitikken faktisk legger på energiforbruket vårt. Samtidig vil jeg si at jeg synes det er litt naivt å tro at en massiv satsing på gassrør og gasskraftverk over natten nærmest vil gi massevis av arbeidsplasser, noe som er en sentral del av retorikken til Arbeiderpartiet. I dag er det over 90 000 som er arbeidsledige, men det er ikke slik at om vi hadde lagt gassrør i morgen, ville vi ha skapt massevis av arbeidsplasser. Tvert imot, vår politikk går ut på – og vi har lagt fram et eget Dokument nr. 8-forslag om det i Stortinget – hvordan vi kan skape arbeidsplasser gjennom å bruke 2 milliarder kr, over 12 000 jobber, bl.a. ved å satse på ny fornybar energi. Dersom vi øker overføringene til Enova med 350 mill. kr, og samtidig innfører, slik som vi gjør i dag, et pliktig grønt sertifikatmarked, kan vi ganske raskt utløse over 1 000 arbeidsplasser. Jeg vil minne om at en satsing på bioenergi vil gi 400 distriktsarbeidsplasser for hver TWh, mens et gasskraftverk bare gir sju arbeidsplasser pr. TWh. EU har dessuten regnet ut at 1 MW installert vindkraftproduksjon skaper 15–19 arbeidsplasser. Dette omfatter både produksjon, salg, installasjon, drift og vedlikehold, og skal Norge nå målet vårt om 3 TWh vindkraft innen 2010, må det bygges ut vindmøller med ca. 1 000 MW installert effekt. Det innebærer 15 000 årsverk. | Sosialistisk Venstreparti | 2003-03-27 00:00:00 |
0 | Jeg takker for svaret, som jeg i sin enkelhet tolker som positivt. Grunnen til at jeg tok opp dette spørsmålet, var ønsket om å løfte soldatenes kår opp på stortingsnivå, da soldatenes ve og vel betyr mye for Fremskrittspartiet og undertegnede. Med en daglønn på drøyt 100 kr vil kostnadene for soldatene ved å komme seg hjem på perm og tilbake til tjenestestedet være av den største betydning. Dette handler selvfølgelig om sikkerhet for soldatene, men også – og ikke minst –om trivsel og livskvalitet. Det å komme seg hjem regelmessig er av den største betydning for den enkelte soldat, men jeg tror også dette vil avspeile seg i hvordan den militære tjenesten blir utført. Når man vet at soldaten i dag f.eks. må betale kr 118,50 på en reise tur-retur Oslo-Bergen med rabatt kontra hele 1 186 kr uten en avtale mellom NSB og Forsvarsdepartementet, sier det seg selv at uten en avtale blir hjemreise ikke mulig så mange ganger i løpet av tjenestetiden. | Fremskrittspartiet | 2002-10-23 00:00:00 |
0 | Til det siste skal jeg være like ullen som Senterpartiet og alle de andre partiene er når de får den typen garantispørsmål. Vi er i en programprosess, og vi vurderer de siste lovendringene ut fra det. Vi har ikke tatt noen beslutning her. Men vi prøvde, og det vet Skjælaaen meget godt, å få til et kompromiss her som både LO, NHO og industrien var interessert i. Det forslaget til kompromiss falt dessverre. Det Skjælaaen innledet med, synes jeg er interessant. Jeg synes det er artig at vi blir utfordret. Det er til Fremskrittspartiets fordel at vi blir utfordret, og at det blir satt et kritisk søkelys på oss. Det ønsker vi, og det vet vi vil bli forsterket fram mot september neste år. Det er vi fornøyd med. Men det som er uriktig i det Skjælaaen sier, er at de andre partiene diskuterer vårt program. Det gjør de jo ikke! De diskuterer én setning nå, en annen setning neste uke, og så tar de en tredje setning uken deretter. Hvis de ønsker å diskutere Fremskrittspartiets politikk, må de gjøre som Gro Harlem Brundtland sa i sin tid: Man må se det hele i sammenheng. Fremskrittspartiet har en sammenhengende politikk. Det er viktig, men det ønsker selvfølgelig ikke de andre partiene å fokusere på. | Fremskrittspartiet | 2008-10-06 00:00:00 |
1 | Det vil sikkert glede statsministeren å høre at det i hvert fall er noen her i stortingssalen som er enig i Regjeringens holdning til spørsmålet om gasskraftverk, og jeg har ikke tenkt å gi mye ros om det. Allikevel står vi overfor en betydelig utfordring. Det er klart at hvis vi bygger gasskraftverk, er Norges mål i Kyoto-avtalen enda lenger borte. Allikevel, uten at vi har bygd gasskraftverk, ligger vi i dag betydelig over de utslippskrav som Kyoto-avtalen stiller. Hvis man ser på utslippsprognosene framover, er det all mulig grunn til å tro at vi i 2008 vil ligge enda mange prosentpoeng over det vi er tillatt gjennom Kyoto-avtalen. Da er spørsmålet hvordan man allerede i dag kan sørge for tiltak som gjør at man kan nå den planen som er lagt i Kyoto-avtalen. Og da er utfordringen til Regjeringen: Hvilke konkrete tiltak annet enn å stoppe planlagte gasskraftverk er det Regjeringen har tenkt på for at vi faktisk skal klare å redusere CO2-utslippet? Når det gjelder gasskraftverkene, så vil de stå for større utslipp enn den totale norske aluminiumsindustri, og det sier jo litt om hvilket omfang vi snakker om. Men mitt spørsmål er: Hvilke tiltak er det Bondevik-regjeringen har tenkt å iverksette for å nå Kyotos forpliktelser? | Sosialistisk Venstreparti | 2000-01-19 00:00:00 |
0 | Det har i de siste par årene vært en betydelig økning i ressursene til jernbanen. Det bygges ny infrastruktur, og det anskaffes nytt materiell. I statsbudsjettet for 2015 økes bevilgningene til jernbanen med mer enn 14 pst. For første gang på mange tiår reduseres vedlikeholdsetterslepet, og antallet avganger på de viktigste persontogstrekningene øker betydelig. For eksempel kan jeg nevne økningen fra fire til sju avganger på Sørlandsbanen, begge veier mellom Stavanger og Oslo, noe som også har betydd en økning i antall avganger til og fra Nelaug på Arendalsbanen. Regjeringen sørger gjennom disse budsjettprioriteringene for å styrke jernbanens konkurransekraft. Toget skal gjøres til et mer attraktivt transporttilbud for pendlere rundt de store byområdene, men også for godstrafikk over lengre avstander. Vi har fortsatt et betydelig etterslep på grunn av strukturelle problemer, driftsavbrudd, forsinkelser på grunn av nedslitt infrastruktur, mangel på materiell, mye nedslitt materiell og elendig sporkapasitet på enkelte strekninger. Forsømmelsen fra tidligere regjeringer viser mangelen på deres politiske vilje til å gjøre noe for jernbanen. Behovene for endringer er godt kartlagt og ganske åpenbare etter åtte år med rød-grønn regjering og en sammenhengende periode med reformtørke i samferdselssektoren. Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen gjør nå de nødvendige og overmodne reformgrepene både på jernbanen og i veisektoren. Målsettingene våre er klare. Vi skal ha mer jernbane igjen for pengene, for alle de midlene som investeres. Det skal være et klart ansvarsforhold ved å skille myndighets- og driftsoppgaver, og vi skal ha effektiv utbygging av infrastrukturen. Kundenes behov vil være viktig, og vi skal legge til rette for at flere skal ønske å bruke toget som et daglig transportalternativ. Erfaringsmessig vil muligheten til at flere aktører kan ta del i å utvikle transporttjenestene over tid, gi innovasjon og et mer kundetilpasset tilbud. De rød-grønne fortsetter i det samme sporet de fulgte under den rød-grønne regjeringen. De er fullstendig uten endringsvilje og inne på et nedlagt sidespor. | Fremskrittspartiet | 2015-06-15 00:00:00 |
1 | Jeg deler også det synspunktet at det burde vært unødvendig å fremme dette forslaget. Men forhistorien er slik at det har vært nødvendig. Dessverre har heller ikke saksordfører rett i at det er én enkelt sak som har utløst dette. Det viser jo bare igjen at flertallet og Regjeringa verken har sett innholdet i de merknadene som har vært skrevet, eller har hørt hva som har blitt sagt i debattene, nemlig at dette ikke har vært en sak som har dreid seg om kun ett tiltak, men det er ett tiltak som har vært et eksempel som har vist at de har kunnet fylle en rolle overfor en helt prioritert målgruppe som både Regjeringa og Stortinget har, nemlig de som faller utenfor arbeidslivet. Dette har vært et eksempel på et tiltak som har fylt en viktig rolle der, som har hatt en annen kultur, en annen måte å jobbe på, og som etter vår beste viten ser ut til å ha lyktes, i hvert fall i like stor grad som mange av de andre tiltakene som Aetat har. Så for SV er ikke dette et spørsmål om hvem som skal gjøre hva. Aetat samarbeider med mange private leverandører av tiltak og opplæring. Det mener SV at de bør gjøre, men Aetat skal ha ansvaret for det. Men rammene som man har lagt for dette, er for trange. Jeg har lyst til å vise til en artikkel i Dagbladet fra den 18. april i år, der det er et intervju med statsråd Kosmo, der Kosmo klokt og innsiktsfullt tar til orde for at man må forandre kulturen i en del av offentlig virksomhet, nettopp for å sørge for at de som nå ikke når fram i systemet, og kanskje mange av dem som faller utenfor arbeidslivet, skal kunne få god nok hjelp. «Systemet er for rigid, og skjemaene bestemmer der sunt bondevett ville vært langt bedre», sier statsråden. Og det er det denne saken dreier seg om. Flertallet har ikke hatt noe ønske om at alle ordninger som dreier seg om regler i forhold til slike tiltak, skal bort, men vi har ønsket at det skal komme sunt bondevett og folkelig forstand inn i praktiseringen av dem, slik at tiltak som fungerer godt, ikke skal legges ned. Det er det det dreier seg om. Dessverre er det slik at brevene fra statsråden i denne saken – og de har vært mange – viser at det er en lang vei å gå før både statsråden og byråkratiet er i stand til å tenke annerledes og se utover sektoriseringa som er i systemet nå. Det er en stor utfordring for alle å få til det. For veldig mange av dem som trenger det mest, er hjelpeapparatet mest utilgjengelig, for det er tiltak både her og der, og reglene på det ene feltet slår i hjel åpninger på det andre feltet og gjør det vanskelig. Når vi ser på de spesielle tiltakene som vi har pekt på i dette forslaget, dreier det seg i hovedsak om sjølhjelpsprosjekter. Det betyr at de har en annen kultur og en annen måte å tenke på enn det hjelpeapparatet generelt sett har. SV har svært stor sympati for tankegangen i disse prosjektene, som går ut på det som på engelsk heter «empower» – jeg finner ikke noe godt norsk ord for det. Men det dreier seg nettopp om å sette folk i stand til å hjelpe seg sjøl, å la folk med egne ressurser få lov til å jobbe fram sin sjølrespekt, sin idé, sin visjon, sin tro på at man skal kunne få et bedre liv og komme seg ut i arbeid eller starte egen bedrift. SV mener at for de ressursene vi har brukt på disse tiltakene, har vi faktisk fått mye igjen. Noen vil mislykkes, det vil de også i de prosjektene som nå går i ren Aetat-regi. SV er meget opptatt av at vi nå får en evaluering av de tiltakene som blir satt inn i forhold til de målgruppene vi nå snakker om, og at den evalueringen må gjelde både de tiltakene som blir gitt i offentlig regi, og de tiltakene som blir gitt i samarbeid med private tilbydere av slike tjenester. Det er nemlig nødvendig for å få til den kvaliteten som er nødvendig, ikke bare for at vi skal være sikre på at pengene blir brukt bra, men også for å lykkes med å hjelpe folk tilbake til arbeidslivet. | Sosialistisk Venstreparti | 2001-06-11 00:00:00 |
1 | Det er et breit flertall for å bygge opera. Når et samlet storting – bortsett fra Fremskrittspartiet – sier ja, er det fordi vi ønsker å finne en løsning for aktører og for publikum. Det er grunnen til å bygge opera. Men det er ikke forbudt å ha to tanker i hodet på én gang, ja tre tanker også, hvis det er plass. Operaen er først og fremst for det som skal skje innenfor veggene, men et operahus kan også som byggverk, som et arkitektonisk monument, bli noe vi vil legge merke til, og vi har ikke flust med det i denne byen. I neste uke skal jeg ned til Strasbourg på møte i Europarådet. Da kommer jeg – med værforbehold – til å ta meg en utepils på Place de la Cathédrale. Og over det duggende pilsglasset skal jeg beundre katedralen, som jeg har gjort før under opphold i Strasbourg. Jeg er ikke noe fast besøkende av kirkehus, men den katedralen er et fantastisk byggverk. Og sånne byggverk skal ha rom, de skal ha luft. Katedralen i Strasbourg burde hatt mer luft enn den har. Operaen er et byggverk som i tillegg til å bli en god arbeidsplass og en god plass for publikum, skal ha luft og rom. Den skal være synlig og ikke ligge mellom høghus i Vika. Nå skal ikke kveldens vedtak knyttes til bydelsutvikling i Bjørvika, men det sier seg sjøl at vi som ønsker Operaen dit i utgangspunktet, er positive til å prioritere bydelsutvikling i Bjørvika. At Høyre er så fantasiløse at de ikke ser andre alternativer enn et høl der hvor Operaen kan ligge, alternativt millionærboliger, syns jeg er lite visjonært. Det som er sørgelig, er flertallets manglende evne til å prioritere. Det reageres sterkt på sentralisering og investeringer i dette landet, med god grunn. Men det er ikke Operaen som er problemet, heller ikke bydelsutviklingen. IT-Fornebu med 20 000 – 30 000 arbeidsplasser og enorme veg- og baneinvesteringer som langt overgår Bjørvika, er et mye større problem. Og de arbeidsplassene kan lokaliseres hvor som helst, men Den Norske Opera bør ligge i Oslo. Og så må jeg flytte meg litt nordover mot avslutninga av innlegget. Det er snakk om at opera er for det lille segmentet av interesserte. I min heimby, jernverksbyen Mo i Rana, er det annethvert år operaoppsetting. Det er alltid ca. 2 000 mennesker som ser disse forestillingene. Da kommer det solister fra Den Norske Opera, og så har de jobbet lokalt med kor og orkester. Folk springer fra øvelsene for å dra på nattskift, og tar på seg hjelmen og vernestøvlene. Det ville jeg nektet å tro for en del år siden, men sånn er det faktisk. Det er en opplevelse som fanger hele lokalsamfunnet. Det er en kultur ikke bare for fiffen, for så mye fiff har vi ikke i Rana. | Sosialistisk Venstreparti | 1999-06-15 00:00:00 |
1 | Det er helt korrekt som Børge Brende sier, at det var noen reduksjoner i utslippene i perioden 2001–2005. Først og fremst skyldtes det høye oljepriser, som gjorde at man fikk en utskifting fra fyringskjeler og over til elektrisitet. Det som vi imidlertid skal være veldig klar over, er at de framskrivningene som vi nå ser, og som vi nå har, viser en økning. Det skyldes først og fremst vedtak som den forrige regjeringen gjorde. Alle som jobber med klimapolitikk, vet at vedtak en gjør tidligere år, får konsekvenser etter noen år. Det vi nå ser, er akkurat det. Utbyggingen av Snøhvit, tillatelser på Ormen Lange, Kristin-feltet, Alvheim-feltet osv., er tillatelser som er gitt av den forrige regjering, og som nå resulterer i økende utslipp. Vi har altså en klimaregning som denne regjeringen nå må sørge for å få betalt, og det skal vi gjøre. Jeg er veldig glad for samarbeidsinvitasjonen. | Sosialistisk Venstreparti | 2007-01-31 00:00:00 |
0 | Interpellanten tar opp et svært viktig tema, og dette er et tema som gjelder mange personer. Én ting er den ene gruppen med leddgiktspasienter, men vi vet at når det gjelder muskel- og skjelettlidelser generelt sett, er vel kanskje det en av de største gruppene med hensyn til bl.a. frafall fra arbeidslivet og økte ytelser knyttet til nettopp uføretrygd og andre ytelser. Det er nettopp i en slik setting at hele behandlingsforløpet blir viktig. Det er viktig å komme raskt inn til utredning, å få den utredningen foretatt og få en diagnostisering, sørge for at de som har behov for kirurgi, får det, og at de som trenger legemidler, får det, inn til rehabilitering og så videre tilbakeføring. Statsråden sier i sitt svar til interpellanten at når det gjelder denne gruppen, er det sendt ut en prioriteringsveileder. Problemet er jo bare at det er nettopp utredningen det er lang ventetid på. Det er veldig vanskelig å gå inn og si at denne gruppen skal prioriteres før man faktisk er blitt utredet, og man vet hva som feiler den enkelte. Man kan ikke bare lettvint forklare det med at man har sendt ut en prioriteringsveileder, når man ikke får den utredningen og diagnostiseringen som er så viktig. Det som har med rehabilitering å gjøre for denne gruppen, er også svært lite omtalt. Når det gjelder rehabilitering av leddgiktpasienter og av muskel- og skjelettlidelser generelt sett, vet vi at det er svært viktig med rehabiliterings- og opptreningsopphold. Det går på bevegelighet, det går på det å kunne takle sykdommen, og vi vet også at svært mange av dem som får den gode oppfølgingen i alle ledd, og som var i jobb i utgangspunktet, kan fortsette i jobb betydelig lenger enn om man ikke hadde fått dette tilbudet. Vi vet også at det er svært nyttig å få et slikt opphold, slik at man kan få mindre smerter og fungere bedre i hverdagen. Det er heller ikke alle som skal rehabiliteres tilbake til jobb – mange har falt utenfor yrkeslivet. Det er også gledelig at det har kommet svært mange nye legemidler, og la oss håpe at den utviklingen fortsetter. Dette er en gruppe som har behov for betydelig hjelp. Som også statsråden var inne på, er det etter hvert som alderen tynger, grunn til å tro – det vet vi vel for så vidt en del om også – at plagene blir større med alderen. Da er det viktig at vi nettopp har den kompetansen som vi i dag kan formidle ut til alle ledd i behandlingskjeden. Jeg vil be om at statsråden i de vurderingene han nå skal foreta – og statsråden sa jo det i sitt andre innlegg her – vil se på nettopp det med kompetansebiten. Da er det jo viktig at vi kan bruke den kompetansen som vi allerede har begynt å opparbeide ved Diakonhjemmet Sykehus. La oss bruke den kompetansen. La oss utvide den kompetansen, slik at flere får tilgang til den, og at man kan drive med mer veiledning ut til kommunehelsetjenesten, som det er viktig har den kompetansen som de skal ha, slik at vi kan gi enda mer kompetanse til rehabiliteringsinstitusjonene, som har behov for ytterligere kompetanse, og ikke minst til slutt at pasientene også selv blir satt enda bedre i stand til å kunne takle sin egen sykdom. Jeg håper statsråden vil ta dette med seg og i hvert fall vurdere å utvide den virksomheten som allerede er ved Diakonhjemmet, slik at vi kan få disse tingene ytterligere opp og fram til nytte og glede for flere pasienter. Jeg håper også at statsråden setter i gang og intensiverer arbeidet med at flere får rehabilitering og opptrening. Det er veldig viktig. Vi vet at det nytter med rehabilitering og opptrening, ikke bare i et samfunnsøkonomisk perspektiv, hvor man til de grader vil tjene på det ved at folk kan stå lenger i jobb eller bruke mindre medisiner etc., men også for den enkelte til å kunne takle sykdommen sin og for de pårørende som har den belastningen som de har i en slik situasjon. Ja, dette er en vinn-vinn-situasjon, og derfor er det viktig at vi bruker de ressursene som skal til, at vi sørger for at man gir rehabilitering. Eller: La oss sørge for at vi har økt kompetanse og innsats i alle ledd til glede for pasientene. | Fremskrittspartiet | 2009-01-20 00:00:00 |
1 | Jeg takker for svaret, og jeg synes at den første delen av svaret var atskillig mer sympatisk enn den andre delen. Derfor vil jeg gjerne si at jeg er glad for at statsråden sier han vil vektlegge natur- og friluftshensyn og lytte nøye til beslutningene og prosessene som går lokalt. Jeg kunne tenke meg å stille spørsmål til statsråden om han også erkjenner – eller ser – at der man har en god prosess med lokale miljøer, friluftsinteresser og naturinteresser, får man ofte en kortere prosess enn hvis man velger å overkjøre de lokale myndighetene. Derfor vil jeg bare be ham bekrefte at han i prosessene som nå kommer til å gå, kommer til å lytte til de lokale interessene med hensyn til natur og miljø. Jeg vil også stille spørsmålet om en sånn runde med natur- og miljøinteresser kan være avgjørende for at man eventuelt lar være å velge at det skal gå en vei der. | Sosialistisk Venstreparti | 2014-04-09 00:00:00 |
0 | Hvorfor gjelder ikke det samme resonnementet for dem som eventuelt mottar uføretrygd og andre trygder? Det er akkurat den samme logikken man kan bruke overfor dem, men det er tydeligvis et annet resonnement som brukes overfor dem. Hvorfor denne forskjellen? | Fremskrittspartiet | 2008-12-15 00:00:00 |
0 | Ærede president! I denne fireårsperioden har jeg hatt gleden av i mesteparten av tiden å lede den nest største stortingsgruppen, etter Arbeiderpartiet. Og fordi jeg også har vært den representant som fra tid til annen har tillatt meg å være uenig med presidenten i enkeltsaker, og også tatt ordet flest ganger etter møtets slutt, vil jeg benytte denne siste anledning til å få lov å si et hjertelig takk for de åtte årene som stortingspresident Kirsti Kolle Grøndahl har ledet Stortinget. Det har vært gjort på en utmerket måte på tross av noen få enkeltsaker. Derfor synes jeg også at jeg er berettiget til å si at stortingspresident Kirsti Kolle Grøndahl virkelig har fått sitt navn inn i historien gjennom den reformvirksomhet som har vært gjennomført i de siste åtte årene. Det har vært innført spontanspørretime, det har vært innført skriftlige spørsmål, og det har vært innført nye voteringsordninger. Dette møtet hadde i gamle dager vart minst to timer lenger, til opplysning for dem som ikke har vært her så lenge som enkelte av oss. Det har vært en enorm besparelse. Stortingspresident Kolle Grøndahl har også tatt initiativ til et grunnlovsseminar, som har medført større interesse for den type spørsmål. Det har blitt nedsatt – etter hennes initiativ – et grunnlovsutvalg, som er i arbeid, og som allerede har avgitt en delinnstilling og gjennomført høringer. Det har også vært gjennomført andre betydelige reformer. Jeg vil få lov til å takke og gratulere stortingspresident Kirsti Kolle Grøndahl med meget godt utført arbeid. Hun vil få sin plass i Stortingets historie. Og helt til slutt ærede president, fordi vi av og til har tillatt oss å være litt uenige når det gjelder ditt ivrige engasjement for den såkalte kvinnesaken og kvinnerepresentasjon, er det en spesiell glede for meg å ønske stortingspresident Kolle Grøndahl lykke til som fylkesmann! (Munterhet i salen) (Akklamasjon i salen) | Fremskrittspartiet | 2001-06-15 00:00:00 |
1 | Jeg må si meg enig i at det er i veldig gode hender hos statsminister Jens Stoltenberg, og med statsråd Karl-Eirik Schjøtt-Pedersen til å samordne det hele er det i svært, svært gode hender. Men selv i så gode hender som det er dette et reelt, stort problem. Man merker det – hvordan skal man få brakt sammen disse prosessene – på veldig mange områder. Vi har f.eks. en rekke statlige etater. Det kan være motsetning mellom deres ønske om en bestemt lokalisering og en kommunes eller et fylkes ønske om en lokalisering på et annet sted, gitt transportmønster, eller på annen måte. Dette er prosesser der det ikke finnes en løsning en gang for alle, men som krever daglig engasjement og oversyn. Hvis representanten Helleland bringer inn slike saker fra Buskerud, er jeg mer enn beredt. Det er f.eks. en diskusjon rundt sykehusplasseringen i Drammen, hvor det er hensyn som taler for både den ene og den andre plasseringen. | Sosialistisk Venstreparti | 2009-11-18 00:00:00 |
0 | Statsråden spør om det er statens oppgave å lage en kanon. Jeg synes det er statens oppgave å sikre den norske kulturarven for ettertiden, og da må også det være ett element. Nå har ikke vi lagt oss veldig opp i hvordan denne kanonen skal utføres og utarbeides. Derfor er det egentlig åpent for den til enhver tid sittende regjering hvordan denne jobben skal gjøres. Men jeg har et spørsmål til statsråden: Støtter statsråden det regjeringspartiene sammen med Høyre og Kristelig Folkeparti sier i innstillingen, der de kaller den norske kultur for en «såkalt norsk kultur»? | Fremskrittspartiet | 2006-11-30 00:00:00 |
1 | Da vil jeg følge opp der representanten Karin Andersen slapp. Det har kommet noen replikker mot SV knyttet til forskjellsutviklingen i Norge. Hele komiteen slutter seg til at Gini-koeffisienten er en god måte å måle forskjeller internt i et land på. I internasjonal sammenheng har Norge vært helt unikt de siste årene, for i en finanskrise har forskjellene gått ned i Norge, mens de har økt i de aller fleste landene rundt oss. Grunnen til at vi har fått til det, er at vi har ført en fordelings- og skattepolitikk – som opposisjonen er motstander av – som har vært effektiv for å redusere forskjellene. Jeg vil takke for en god debatt. Det er masse ting vi burde hatt mer tid til å diskutere. Én av dem er Høyre og Fremskrittspartiets gode og konstruktive innlegg, men også tausheten om de store kuttene de vil gjøre i bistandsbudsjettet. Det går an å si mye fint om en bedre måte å bruke pengene på eller hvilke områder vi burde prioritere høyere, men det faktum gjenstår at Fremskrittspartiet vil kutte 7 mrd. kr i bistand. Det er uvisst hvor mye Høyre vil kutte, annet enn at de har sagt at de vil gå bort fra 1 pst.-målet, som er veldig viktig for de rød-grønne. Vi burde hatt mer tid til å diskutere rettferdig naturressursforvaltning, altså betydningen av nasjonalt eierskap til naturressurser, og den reforhandling av urettferdige gruveavtaler f.eks. som Norge skal være med og støtte opp om. Vi burde hatt mer tid til å snakke om kampen mot skatteparadiser, disse verdens glorete blodigler som legger til rette for tyveri fra folk, og som legger til rette for ulovlig våpenhandel og skattesnusk. Vi burde hatt mer tid til å diskutere utviklingen internasjonalt, der reaksjonære land har funnet sammen i en slags patriarkalsk akse og gått sammen om å svekke mange av de framskrittene vi har hatt for kvinners rettigheter i hele verden de siste tiårene. Der har Norge en kjempeviktig rolle. Vi er f.eks. ikke EU-medlem, og det betyr at vi slipper å gjøre kompromisser med land som Malta og Polen før vi uttaler oss om retten til selvbestemt abort og kvinners reproduktive og seksuelle rettigheter. Vi burde hatt tid til i større grad å diskutere sivilsamfunnets betydning. Alle partiene her i salen er enige om at sivilsamfunnet er viktig, og vi kappes om å si flotte ting om organisasjonsliv og sivilsamfunn, men det faktum gjenstår at opposisjonen vil kutte i informasjonsstøtten. Høyre vil endog fjerne den fullstendig. Den meldingen som vi har diskutert i dag, er et produkt av den innflytelsen det sivile samfunn øver på norsk politikk. Sivilsamfunnet er ikke bare frivillighet og et tillegg til det politiske Norge. Det er også et viktig korrektiv og en viktig kompetanse- og premissleverandør for norsk politikk, og det er en side ved norsk utviklingspolitikk som vil forsvinne hvis Høyre får gjennomført sin politikk. Jeg rekker ikke mer, men jeg synes det har vært en veldig spennende debatt. | Sosialistisk Venstreparti | 2013-06-12 00:00:00 |
0 | Regjeringen har foreslått å redusere, kanskje kan en til dels si fjerne, pristilskuddet, uavhengig av at Konkurransetilsynet har gitt sterke signaler om at slike ordninger ikke har noen virkning. I finanskomiteen har det dannet seg et flertall som sannsynligvis sender hele saken tilbake til Regjeringen, idet de peker på at den eventuelle nye ordningen er svært dårlig utredet. Det har kommet mange signaler om ikke å legge om ordningen, på grunn av at ingen som er berørt av den, har fått komme med høringsuttalelse. Det står videre at Regjeringen med den nye ordningen ønsker en selvfinansierende ordning. Jeg vet ikke hva statsråden legger i en selvfinansierende ordning for slike pristilskudd. Hvem er det som skal skaffe til veie de midlene som skal videreføres som tilskudd, hvis dette skal gjøres selvfinansierende? Er det slik at man skal ha en ordning uavhengig av allerede eksisterende tilleggsavgift på bensin og autodiesel, eller har statsråden andre muligheter til å finne finansiering? | Fremskrittspartiet | 1998-12-15 00:00:00 |
0 | Det er bare å konstatere at Regjeringen her, som i de to foregående saker, opptrer som en brems for alle gode tiltak som kan skape ny tiltrengt produksjonskapasitet av elektrisk energi i Norge. Fremskrittspartiet er meget skuffet over dette. Når det gjelder det som er intensjonen i dette forslaget, å delegere konsesjonsmyndighet til kommunene, anser Fremskrittspartiet det som et meget godt forslag. Vi har også kommet med noen tilleggsforslag som ytterligere forsterker de gode hensiktene. Det som for så vidt var kjennetegnende ved statsrådens innlegg, var en slags mistillit til kommunenes kompetansenivå i forhold til å kunne håndtere denne typen saksbehandling. Da er mitt spørsmål: Hvorfor i all verden er statsråden så skeptisk til kommunenes kompetanse til å håndtere disse sakene, som dette forslaget innebærer? | Fremskrittspartiet | 2006-11-30 00:00:00 |
1 | Siden Kongshaug ikke er med i komiteen, skal jeg holde meg til det mer generelle og det prinsipielle. På side 20 i denne innstillingen skriver Venstre bl.a. «For dette medlem er det likevel et mål at veksten i det offentliges utgifter må være lavere enn veksten i samfunnet for øvrig.» Hvorfor dette er et mål, sier en ingen ting om, og Kongshaug kan jo da få lov til å forklare oss hvorfor akkurat dette er et mål. Men det jeg egentlig ønsker å spørre om, er: Vi ser inn i 2009, med sannsynligvis lav vekst i samfunnet for øvrig – og vil dette målet, som Venstre trekker opp, begrense vår mulighet til å drive en aktiv motkonjunkturpolitikk? Hvis veksten i offentlig sektor skal være iallfall ikke høyere enn veksten i samfunnet for øvrig, eller totalveksten i samfunnet, er det helt klart at dette vil legge sterke begrensninger på vår mulighet til å drive en aktiv motkonjunkturpolitikk. Det går jeg ut fra Venstre innser. Da er mitt spørsmål: Vil dette målet, som Venstre tegner klart og tydelig for oss, være styrende når Venstre skal foreslå sin motkonjunkturpolitikk? | Sosialistisk Venstreparti | 2008-12-10 00:00:00 |
0 | Det var statsrådens siste innlegg som fikk meg til å reagere. Det hørtes ut som om man i distriktene i Norge i fremtiden kun skulle drive med turistvirksomhet. Jeg tror nok at mange som nå bor i distriktene, ikke ser for seg gleden, slik statsråd Solheim åpenbart oppfatter det, i å være kioskbetjenter eller guider for turister. Jeg tror faktisk at når man bor i distriktene, ønsker man å drive med landbruk, man ønsker å drive med skogbruk, man ønsker å drive med annen type produktivt næringsliv og ikke bare være kioskbetjenter og guider, slik man vil være med et fremtidig helvernet Distrikts-Norge under SV. | Fremskrittspartiet | 2008-04-03 00:00:00 |
0 | Jeg registrerer at Regjeringen ønsker å kjøre videre på politikken med tvang, rigide regler osv. Det er jo den politikken man har hatt i en årrekke, og den har avstedkommet en redusert bruk av nynorsk, slik som representanten Olemic Thommessen påpekte i sitt innlegg. Man kan spørre seg om det ikke er på tide å ta til vurdering om man skal fortsette å dunke hodet inn i den samme murveggen gjentatte ganger. Kanskje bør man tenke nytt, og kanskje bør man se at den politikken man har ført, har bidratt til å gi nynorsken en negativ klang hos dem som har bokmål som hovedmål. Så mitt spørsmål til statsråden er: Hva ser han er nytenkning i det som er lagt frem i dag? | Fremskrittspartiet | 2006-03-16 00:00:00 |
0 | Jeg vil bare oppklare en del misforståelser, som egentlig ikke er misforståelser, men bevisst feilinformasjon. Representanten Lundteigen mener at Fremskrittspartiet i alle fall må vise noen plasser der vi kutter, og gir inntrykk av at vi er et parti som bruker penger på alle områder, uten å prioritere. Hvis representanten Lundteigen hadde fulgt med i de siste års statsbudsjett, ville han ha sett at Fremskrittspartiet netto kutter utgiftene til staten. Men vi gir skattelettelser som er større enn våre utgiftskutt, derfor bruker vi litt mer oljepenger på å balansere budsjettet enn det regjeringen gjør. Men det er altså netto kutt på utgiftssiden. Med Fremskrittspartiets statsbudsjett hadde vi ikke hatt et statsbudsjett med utgifter på over 1 000 mrd. kr, men på under 1 000 mrd. kr – så vi viser at vi prioriterer. Representanten Lundteigen er helt sikkert uenig i mange av de prioriteringene, og det er helt greit, det er jeg komfortabel med. Men å gi inntrykk av at vi øker utgiftene, blir en helt feil framstilling. Innenfor de omprioriteringene vi gjør, klarer vi å prioritere vedlikehold av veier, økt satsing på sykehjem, økt satsing på helsevesenet, samtidig som vi kutter på en del andre områder. I en del av denne debatten gir en altså inntrykk av fra regjeringens side at den prioriterer alt innenfor statsbudsjettet, og at Fremskrittspartiet er uansvarlig når vi foreslår en ny finansieringsmetode. Vårt argument er jo at vi bruker akkurat de systemene og konseptene som regjeringen har lagt til grunn. Når representanten Micaelsen gang på gang sier at denne regjeringen prioriterer alt innenfor på statsbudsjettet, mens Fremskrittspartiet skal ha to tappekraner inn i oljefondet, viser han en fullstendig ignoranse overfor hva regjeringens budsjettpolitikk er. Regjeringen bruker titalls milliarder kroner utenfor dagens handlingsregel – f.eks. til fly og flyselskap, til å bygge flyplasser, til å bygge kraftverk, transportering av strøm. I revidert budsjett, som vi skal behandle fredag, kommer vi til å vedta et såkornfond som skal opprettes med penger bevilget utenfor handlingsregelen, og det skal ikke telles med i budsjettbalansen. Men det er utvilsomt penger som vil tilføres norsk økonomi. Kommunalbanken vil bli tilført penger, uten at det skal telles med i balansen, rett og slett fordi slike ting definerer en som formueomplassering. Da må det gå an å ha en diskusjon om hva som egentlig er formålet med formueomplassering. Er det den viktigste måten å omplassere vår formue, altså våre oljepenger, å gi penger til å drifte et flyselskap som taper penger år for år? Jeg vil heller at mine barn skal kunne ha bedre veier enn at vi skal ha et flyselskap som går med tap, men det er vi åpenbart uenige om. Det får være en prioritering Arbeiderpartiet støtter opp om, men Fremskrittspartiet er ikke enig. Derfor har Fremskrittspartiet stilt seg litt undrende til et parti som SV, som sier at nå er det viktig å satse på fornybart og satse på kollektivt. Jeg er enig i at vi har en handlingsregel som lar oljeinvesteringer og fly få lov til å få oljepenger utenfor den regelen, men med en gang en skal begynne å investere i jernbane, skal en begrenses av en handlingsregel. Derfor har Fremskrittspartiet fremmet forslag i Stortinget, der vi faktisk er inspirert av dagens finansministers ideer som han har skrevet kronikk om i Aftenposten den 12. februar 2008, der han mente at statlige selskap som Jernbaneverket og Statens vegvesen burde omorganiseres, gjøres om til statlig aksjeselskap og driftes på samme måte som Avinor. Da ville du få en mer framtidsrettet veiutbygging, en mer framtidsrettet jernbaneutbygging. Det er litt rart når regjeringen, i en debatt som dette, later som om en behandler alt likt, når en åpenbart behandler infrastrukturutbygging på helt ulikt vis, og der man lar oljepenger komme noen til gode, men ikke andre. Vi vil ha en debatt om hvem det skal komme til gode. Vi mener at vei og jernbane er minst like viktig som å bygge flyplasser og ikke minst som å drifte flyselskap. Derfor er denne debatten viktig. Når saksordføreren drar den opp, svarer vi på den – selv om den egentlig hører til i en annen debatt, hvor vi faktisk skal behandle Fremskrittspartiets forslag. | Fremskrittspartiet | 2012-06-12 00:00:00 |
1 | Jeg vil også understreke at jeg heller ikke har fått noen signaler som tyder på at det vil bli noen buklanding for kvalitetsreformen, tvert imot har jeg også fått sterke signaler på at det er ganske stor entusiasme. Det er selvsagt avhengig av hvorledes vi takler det videre, men akkurat nå virker det som om det er mye entusiasme. Vi må iallfall ikke her fra denne talerstol tegne et bilde av at denne reformen ikke vil bli gjennomført, og at det er motstand rundt om på institusjonene. Jeg er dessuten også enig med statsråden i at det foregår veldig mye bra innen norsk forskning. Vi har jo lett for å drive med selvplaging og selvpining i dette landet og fortelle hverandre hvor håpløst og hvor dårlig det står til med det meste. Det er veldig mye bra. Vi har fått på beina ganske mange sentre for fremragende forskning, og det var veldig mange gode kvaliteter i miljøet som ikke kom med i den omgangen. Alt dette tyder på at det er veldig mye bra i norsk forskning, og det bildet synes jeg det er viktig at vi av og til tegner opp, slik at vi ikke alltid driver med selvplaging og selvpining. Men jeg har noen spørsmål til statsråden. Vi skal ikke legge opp til noe særlig økning i antall faste stillinger. Det ligger i meldingen, her skal det være effektivisering og rasjonaliseringen. Økningen skal komme i stipendiat- og postdoktorstillinger. Det ligger for så vidt også i innstillingen fra komiteen og dessuten i meldingen. Så legger man fortsatt opp til at doktorgradsperioden skal være på tre år. Det betyr at de stipendiatene ikke skal gå inn og påta seg undervisningsoppgaver. Vi har vedtatt en kvalitetsreform som vil kreve mer undervisning, tettere oppfølging av studentene, og da blir mitt spørsmål: Hvem skal gjøre det hvis vi ikke engang skal kunne legge opp til en fireårig doktorgradsutdanning der ett av årene blir et undervisningspliktår? Dette er jo også i samsvar med evalueringen fra Evalueringsutvalget, det vil være den beste modellen. Så mitt spørsmål til statsråden er: Burde det ikke allerede nå være et klart og tydelig svar at dette ønsker vi, dette er måten å gjøre det på? | Sosialistisk Venstreparti | 2003-01-09 00:00:00 |
1 | Jeg er glad for representanten Dørums kommentarer. Det er selvfølgelig en utfordring for skolen at mange barn er borte i deler av skoleåret og ikke får den opplæring som de må ha, særlig i norsk, for å kunne beherske det norske samfunnet. Denne rapporten fra Høgskolen gir jo god kunnskap om noe av dette. Dette er ikke bare en utfordring, det er selvfølgelig også en ressurs at vi har tospråklige barn i norsk skole, det er en fordel for vårt samfunn. Men norsk språk er det viktigste for å fungere i det norske samfunnet. Vi har allerede sammen med Arbeids- og inkluderingsdepartementet tatt initiativ til et prosjekt som vi skal samfinansiere, og som skal starte i 2009, for å innhente ytterligere kunnskap om skoleopphold i foreldres opprinnelsesland, med bakgrunn i denne rapporten fra Høgskolen i Oslo som det er henvist til. Dette vil være en oppfølgende studie for barn og ungdom som har gått på skole i Pakistan, om hvordan de lykkes videre i studier og yrkeskarriere i Norge. Så det er allerede tatt et initiativ for å skaffe oss mer kunnskap, men i utgangspunktet er vi veldig åpne for å se på om ting kan gjøres på en bedre og enda mer suksessfull måte enn det vi gjør nå, for dette er en stor utfordring for oss. | Sosialistisk Venstreparti | 2007-10-10 00:00:00 |
1 | Hovedgrepet i denne stortingsmeldingen handler om at vi i framtiden skal ha økosystembasert forvaltning. Områdene fra Lofoten og hele Barentshavet skal være det første området vi forvalter etter denne nye modellen. Det er ingen tilfeldighet at det er dette området som skal prøves ut, for det er et av de mest rike, spennende områdene som finnes i verden, og som vi forvalter. Primærproduksjonen er ekstremt høy langs iskanten om våren, og dette gir grunnlaget for de store naturverdiene og det biologiske mangfoldet som finnes der. Barentshavet har noen av verdens aller største og rikeste fiskerier. Noen av verdens viktigste gyteområder for kommersielle fiskesorter er konsentrert langs kysten av Nord-Norge, og havstrømmene fører der hvert år med seg den høyeste konsentrasjon av egg, larver, av torsk, hyse, sei og lodde og sild som er kjent i verden. Ingen andre områder i verden har sånne konsentrasjoner. Torsken kan oppnå en bestandsstørrelse på opptil 6 millioner tonn og er verdens viktigste matfisk. Loddebestanden kan komme opp i 7 millioner tonn, og Barentshavet har sannsynligvis den største loddebestanden som fins på verdensbasis. Vi må forvalte Barentshavet på en sånn måte at det også i framtiden er ett av verdens viktigste matfat. Men en økosystembasert tilnærming betyr også at vi tar vare på de artene som vi ikke spiser eller lever av. Det gjelder ikke minst sjøfugl, og Barentshavet er et av de viktigste områdene for sjøfugl i verden. Røst og Gjesværtappan er blant verdens viktigste fuglefjell når det gjelder alkefugler som lunde og lomvi. Og skal vi tenke økosystembasert, trenger vi mer viten om dette. Vi vet i dag at 3/4 av bestanden av gulnebblom overvintrer i Barentshavet, at ca. 40 pst. av all kysthekkende storskarv i Europa hekker i Barentshavet, og at over 1/3 av verdens lundefugler hekker og finner sin mat i Barentshavet. Og skal vi tenke økosystembasert, skal vi ta hensyn til dem også. Vi vet at lomvibestanden i Barentshavet har vært gjennom en reduksjon som er den største vi har sett hos noen sjøfuglbestand noensinne i verden. I dag er den bare 5 pst. av sin opprinnelige størrelse, og det illustrerer hvor sårbart dette området er for inngrep. Vi skal også ta hensyn til at Barentshavet er det rikeste området i arktiske strøk vi kjenner når det gjelder bunndyrsfauna. Og jeg er glad for at vi har klart å verne det korallrevet vi fant utenfor Røst. Men vi må vite mer om dette. Det er bare 10 pst. av bunnen av Barentshavet vi kjenner. Strengt tatt kjenner vi overflaten på Mars bedre enn vi kjenner bunnen av Barentshavet. Det krever ny forskning å gjøre noe med det. Det er sånn at skal vi klare å ha en økosystembasert tilnærming, skal vi også ta hensyn til sjøpattedyrene i Barentshavet. Vi vet at grønlandshvalen er en av de mest utrydningstruede hvalartene som fins. Den heter på engelsk «the right whale». Det var fordi hvis en skjøt den, så sank den ikke. Derfor var det den som var lettest å høste, fra tidlige tider. Vi har grønlandshval igjen i Barentshavet. Vi skal ta vare på den. Vi har en isbjørnbestand i Barentshavet også, og det er det eneste området hvor den lever fritt uten å bli jaktet på. Vi har et ansvar for å følge opp det. Det gleder meg stort å se, i skyggen av en forferdelig krig, at det kom en god nyhet fra USA i forrige uke. Senatet sa nei til oljeboring i Alaska. Åtte republikanere krysset gulvet og stemte med demokratene for å stanse Bush" plan om å drive med oljeboring i Arktis. Vi har også vårt Arktis. Åpner vi områdene i Barentshavet for oljeleting, stiller vi oss bak USA i å være den som er flinkest i klassen i miljø. La det være en liten advarsel til kommende debatter! Helt til slutt: Jeg lurer på om det er en liten feil i innstillingen, som jeg vil be komiteens leder om å se på. SV er veldig tilfreds med at Regjeringen vil legge føre var-prinsippet til grunn for arbeidet med videre oppfølging i oppryddingen av forurensede sedimenter. Det har vi skrevet inn som en egen merknad, og jeg registrerer til min forbauselse at regjeringspartiene ikke er enig med Regjeringen på dette meget viktige området. Det er fint hvis komiteens leder kan oppklare det. | Sosialistisk Venstreparti | 2003-03-25 00:00:00 |
1 | Ja, gjerne. Det har aldri vært snakk om å gjøre noen skatteendringer eller andre typer endringer for å tilrettelegge for noen spesiell stiftelse som Røkke måtte ta initiativ til. Det jeg kan bekrefte, er at det har vært undersøkt hva som er gjeldende regler når det gjelder skatt og framgangsmåte rundt opprettelsen av en stiftelse. Det har vært kontakt på administrativt nivå mellom Finansdepartementet og folk fra Aker for å klargjøre hva som er dagens regler. I Finansdepartementet henviste man så videre til Skattedirektoratet, som er de som behandler denne type spørsmål, men det har aldri på noe tidspunkt vært aktuelt å gjøre noen endringer i gjeldende skatteregler for å tilrettelegge for noen form for fond eller stiftelse. Det er heller ikke slik at det har vært snakk om opprettelse av nærmest et arbeiderpartifond, som jeg ser det er omtalt som. Det er en allmennyttig stiftelse det har vært snakk om. | Sosialistisk Venstreparti | 2009-04-22 00:00:00 |
1 | Noen korte merknader også fra SVs side. Vi står jo bak innstillinga. Jeg vil bare understreke at vi har jo faktisk styrket BSU-ordninga. Men det er klart at det også er et dilemma knyttet til det, som vi også har understreket, nemlig at det gjerne er de som er bemidlet, som benytter seg av denne type ordninger. Særlig når det gjelder privat pensjonssparing, vet vi jo – det er det gjort analyser av – at det er de mest privilegerte delene av befolkninga som benytter seg av en sånn ordning. For eksempel viser jo finansministeren i brev til komiteen til at den forrige ordninga, nemlig IPA-ordninga, ble benyttet av dem som desidert har mest, og da vi avviklet den i 2006, viste det seg at om lag 60 pst. av skatteskjerpelsen tilfalt de 20 pst. av befolkninga med høyest bruttoinntekt. Så dette har også en sosial side. Det spørsmålet som vi må stille oss, er jo: Hvor stor andel av fellesskapets ressurser skal vi prioritere brukt til å subsidiere dem som er mest privilegert? Det er et spørsmål som vi bør ta alvorlig. Så til Christian Tybring-Gjedde, som – som vanlig, vil jeg si – tok munnen ganske full fra talerstolen og spisset sitt budskap. Han sa at stadig færre er med, og at vi har gjort folk til rentenister som er avhengig av ulike stønader – det er liksom ikke måte på hvor ille det går med oss her i Norge. I debatten om nysalderinga var det jo flere som påpekte nettopp det motsatte, nemlig at vi kan være rimelig fornøyde med den økonomiske situasjonen i dette landet, spesielt hvis vi ser oss rundt, men at vi er i en situasjon som allikevel er veldig alvorlig fordi vi er avhengig av landene rundt oss. Det er, som bl.a. representanten Lundteigen var inne på, en økende statsgjeld rundt omkring, og vanlige mennesker opplever at de må finansiere det gildet som finanseliten har kost seg med gjennom mange år. Jeg vil bare understreke at i Norge er det faktisk sånn at sysselsettingsandelen er en av de største i verden. Og jeg vil også si til representanten Tybring-Gjedde at noe av det som bl.a. bidrar til at det er så mange mennesker som er med, som deltar og er i arbeidslivet, er bl.a. at vi har ført en aktiv likestillingspolitikk, som altså Fremskrittspartiet alltid har vært imot. Så situasjonen ville ha vært ganske annerledes dersom det hadde vært representanten Tybring-Gjedde som hadde hatt hånda på rattet. Det samme gjelder også i spørsmålet om hva slags arbeidsliv vi skal ha. Er det noe vi vet, er det i hvert fall at et mer brutalt arbeidsliv, der arbeidstakernes rettigheter er sterkt svekket, bidrar til at veldig mange mennesker ender opp på stønader istedenfor å kunne stå lenger i jobb. Og økt bruk av midlertidighet, en sterk økning i bruken av konkurranseutsetting, anbud og privatisering er også noe av det som får veldig mange til å ende opp på stønader. Så der tror jeg kanskje at jeg ville ha dempet meg et par hakk. Til slutt vil jeg også bidra med lykkønskninger. Jeg ønsker alle i komiteen en god jul og takk for et veldig godt samarbeid. | Sosialistisk Venstreparti | 2010-12-17 00:00:00 |
0 | I et foredrag holdt i Stjørdal i januar sa statsråden det samme som statssekretær Ellingsen har sagt i flere debatter som jeg har deltatt i, nemlig at kalkulasjonsrenten har liten eller ingen betydning for prosjektene. Det finner jeg særdeles underlig. Hvorfor har vi den da? Er ikke hensikten med kalkulasjonsrenten at den skal brukes som et reelt verktøy for å vise de reelle forskjellene mellom prosjekter? I dag er det ingen, selv ikke samferdselsministeren, som tror at den virker og er rett. Det er utrolig at en kalkulasjonsrente - som er satt reelt, og som viser en tilbakebetaling til samfunnet som overgår avkastningen fra oljefondet - ikke skulle ha innvirkning på Stortingets bruk av midler som samfunnet tar inn. Mener virkelig statsråden at det skal være slik? | Fremskrittspartiet | 2005-02-01 00:00:00 |
1 | Jeg må starte med å gjenta at dette altså ikke skjedde under den rød-grønne regjeringen, men under en borgerlig regjering, hvor iallfall flere av partiene var blant dagens opposisjonspartier – bare så vi har det utgangspunktet. Det som er Høyres og Fremskrittspartiets problem – jeg vil nødig virke arrogant – er at de ikke klarer å påvise én ting som gjøres noe annet sted for å bekjempe korrupsjon, som ikke vi gjør i Norge. Vi gjør mer enn våre svenske og danske kolleger, som er borgerlige regjeringer. De gjør også mye, de er også blant de mest avanserte, men vi gjør mer enn dem. Hvis det finnes en god idé der ute som vi ikke benytter oss av, så få den på bordet, la oss få den diskutert. Men debatten i går viste jo at opposisjonen bare forsøker å slå inn åpne dører – de klarer ikke å påvise én ting som kan gjøres, og som ikke vi prøver å gjøre etter fattig evne. Når de ideene kommer, vil jeg vurdere dem alle sammen, for det å ha en korrupsjonsfri bistand er selve fundamentet for tilliten til bistanden. | Sosialistisk Venstreparti | 2010-12-01 00:00:00 |
1 | Det er rett at SV har den sterkeste kommuneøkonomien av alle partier. Det har vi fordi vi mener at det er et verdivalg. Men det er ikke riktig som representanten Torbjørn Andersen fra Fremskrittspartiet sa, at for å gjennomføre dette, trenger man å øke skattene. Regjeringen og også Fremskrittspartiet legger på bordet at de ønsker store skattelettelser i framtida. Vi kommer til å bli rikere. Hva skal vi bruke den rikdommen til? Fremskrittspartiet og Regjeringen sier at vi skal ha større skattelettelser for de pengene. SV sier nei. Vi vil ha bedre skole, bedre velferd og bedre barnevern for de pengene. Det er et verdivalg, og det står SV for. Det er fullt mulig å bruke pengene på en mye mer fornuftig, målrettet og framtidsrettet måte enn det både Fremskrittspartiet og Regjeringen gjør. | Sosialistisk Venstreparti | 2005-06-16 00:00:00 |
0 | Fremskrittspartiet mener at den penge- og kredittpolitikken vi har i Norge i dag, og som Fremskrittspartiet har slåss for siden begynnelsen av 1980-tallet, er den beste. Det er en penge- og kredittpolitikk som har et ytre rammeverk som skaper forutsigbarhet for finanssektoren, og som har lange linjer både i forhold til utviklingen av prisstigning og andre indikatorer. Det er noe helt annet enn den pengepolitikken som har vært ført i USA, som vi aldri har ment har vært den riktige. | Fremskrittspartiet | 2008-10-06 00:00:00 |
1 | Representanten Fredriksen var oppteken av at eg var bekymra for Framstegspartiet. Det er eg ikkje i det heile. Eg trur Framstegspartiet lever i beste velgåande, men eg var oppteken av om Framstegspartiet var interessert i å få noko til, og det er noko heilt anna. Ønskjer ein resultat av den politikken ein driv med, eller ønskjer ein berre å protestera i politikken? Då oppfattar eg det av og til sånn at nokre gonger vil òg gjerne Framstegspartiet ha nokre resultat, og då forsøkjer ein å bidra til ein konstruktiv dialog for å koma til det resultatet. Det har vore mitt utgangspunkt heile vegen i denne saka i dei ti–tolv åra eg har jobba med dette, og ikkje kome nokon særleg veg, på grunn av m.a. konflikten mellom russisk og norsk utanriksdepartement og ueinigheit om samarbeidsnivået. Det er det som er utgangspunktet mitt, nemleg at skal me få til ei jernbanesatsing i nordområda og Sør-Varanger, må me få til nokre grep som gjer dette mogleg. Då er ikkje det grepet å skjella ut alle andre for at dei ikkje vel den løysinga ein har sjølv, men då er det å gå i ein dialog med dei andre for å finna ei løysing som gjer at ein faktisk får det til. Det inviterer eg til i fortsetjinga. Så får me sjå om Framstegspartiet vel partitaktisk, eller om dei vel å vera med på å finna ei løysing på ei viktig sak for nordområda. | Sosialistisk Venstreparti | 2010-06-10 00:00:00 |
0 | I fjor høst orienterte vi Stortinget om vår strategi for arbeidet med karbonfangst og -lagring i forbindelse med statsbudsjettet for i år. I den strategien framkommer det at TCM er et viktig element i regjeringens strategi, og anlegget har allerede levert viktige resultater i form av kvalifisering av teknologier for CO2-fangst og reduksjon av risiko tilknyttet denne typen prosjekter. Vi har hatt flere leverandører inne med ulike teknologier der det er et svært kompetent miljø, hvis kompetanse kommer til nytte ikke bare i annen norsk industri, men også i karbonfangstanlegg i andre deler av verden. Vi har også hentet ut viktig lærdom om hva slags andre miljømessige utfordringer man kan påtreffe ved etablering av fullskala karbonfangstanlegg, også informasjon som er delt med våre internasjonale partnere, og har blitt tatt i bruk også internasjonalt. Teknologisenteret er også en viktig brikke for det internasjonale samarbeidet og har styrket samhandlingen og samarbeidet mellom Norge og ikke minst USA på dette viktige teknologiområdet. Det har alltid ligget til grunn for dette arbeidet at Teknologisenteret skal driftes i tett samarbeid med industrielle aktører. Det har vært et prinsipp som har hatt støtte fra Arbeiderpartiet – det antar jeg det har fortsatt. Det mener i hvert fall jeg er kjempeviktig, men også å sørge for at anlegget fortsatt vil være attraktivt for teknologieiere som vil teste teknologien sin der. Det er også viktig i det videre arbeidet med TCM. Så har vi også i strategien varslet at vi skal vurdere ulike alternativer for drift av Teknologisenteret etter at den eksisterende deltakeravtalen utløper i august 2017. Det er et oppdrag vi nå har gitt til Gassnova, bl.a. å evaluere hvordan anlegget har nådd de målene regjering og storting har satt, men også ulike alternativer for organisering av driften etter 2017. Dette arbeidet vil selvfølgelig Stortinget bli holdt orientert om i forbindelse med budsjettprosessen. | Fremskrittspartiet | 2015-11-11 00:00:00 |
1 | Nei, for det første vil jeg si at det er fordi det gir ingen mening å lage en egen pott som heter tilskudd til amerikansk forskning, på grunn av at dette er forskning på en rekke områder som etterspørres basert på hvilket behov vi har for å forske. Noen ganger vil det være amerikanske tenketanker, institutter og institusjoner, andre ganger vil det være helt andre steder. Det er ingen tvil om at vi ønsker å fremme samarbeid mellom institusjoner i Norge, USA og andre steder og i utdanningsinstitusjoner og universiteter i sør. Så vil jeg si én ting til. Som en oppfølging av denne rapporten, og på grunn av at vi nå har tatt fatt i en del av den kritikken som er framkommet i rapporten – som vi altså bestilte selv – kommer vi før sommeren til å legge fram en strategi, få opp en strategi, som nettopp handler om hvordan vi skal bruke forskningen i utviklingssamarbeid, for vi mener det er viktig å ha et forskningsbasert og kunnskapsbasert utviklingssamarbeid. | Sosialistisk Venstreparti | 2013-04-24 00:00:00 |
0 | De feiloppfatninger statsråden har av Fremskrittspartiets syn, kan hun, hvis hun leser litt nøyere i merknadene, få oppklart. Jeg skal ikke ta for meg disse, men i stedet bemerke at Regjeringen er veldig flink med ord, med løfter, med vurderinger, med utredninger og den type ting, men når det gjelder handling, er det ikke veldig imponerende. Ett område er selvfølgelig pappas rettigheter. Et annet område er likelønn. Regjeringen kan gjøre noe med disse sakene før sommeren, dersom den ønsker det. Parlamentarisk leder i Fremskrittspartiet, Siv Jensen, har lagt frem et forslag om sikring av økt lønn i kvinnedominerte lavtlønnsyrker. Det er jo slik at det er et rødgrønt flertall som kan gjøre noe med dette før sommeren. Mitt spørsmål til statsråden er: Hvorfor har man ikke tatt tak i dette tidligere enn nå? | Fremskrittspartiet | 2009-05-12 00:00:00 |
1 | Jeg har et par kommentarer til noe av det som har blitt sagt i debatten, bl.a. at når lønnskommisjonen har gitt en innstilling til Stortinget, må Stortinget følge den, uansett. Jeg må si at det er en påstand som jeg ikke kan slutte meg til. Jeg oppfatter det vel ikke slik at Stortinget er fri for det ansvaret man har, for den beslutning man tar, uansett hvem som rår oss til å ta en beslutning. Lønnskommisjonen ble opprettet, etter mitt syn, for at Stortinget skulle fri seg fra ubehaget med å vedta sin egen lønn. Det må vi, uansett, så det må vi stå for. Jeg er enig i at stortingsrepresentanter skal ha en god lønn, og det har vi. Det er ingenting i situasjonen i dag som tilsier at det er nødvendig, eller at det er behov for denne økningen. Etter mitt syn er det en helt unødvendig bruk av penger. Det har også vært argumentert mot at man skal bruke kronetillegg. Noen av oss har jo en fortid i andre forsamlinger, der man har drevet med lønnsoppgjør. Der har det vært et godt prinsipp – i hvert fall i deler av arbeiderbevegelsen – at kronebeløp er det som fordeler mest rettferdig. Det er faktisk det man lever av. Det er for lønningen eller trygda man skal kjøpe det man trenger. Når vi bruker prosentregning, vet alle at prosenter av et lite beløp blir få kroner, prosenter av et stort beløp, som vår lønning, blir mange kroner – og da øker faktisk forskjellene i kjøpekraft ganske dramatisk. Når vi nå er i en situasjon der det går så det suser i samfunnet og alle har behov for å sammenligne seg med noen som tjener mer enn seg, og leter fram, for å si det slik, de folkevalgte og de personene som tjener mer enn seg, kunne det kanskje være et poeng for Stortinget å gå foran. En bør heller sammenligne seg med alle de meget velutdannede, velskolerte, kloke og dyktige menneskene som skal bemanne en hel rekke viktige stillinger i dette samfunnet, og som vi som storting og myndigheter er helt avhengige av også har en forståelse for det lønnsnivået som ledere bevilger seg – og at forskjellene på et vanlig lønnsnivå i samfunnet og lønnsnivået til politiske ledere ikke blir for stort. Så jeg mener det hadde vært et veldig godt bidrag fra Stortingets side å si nei takk til denne lønnsøkningen nå, og se på systemet med hvordan man øker lønningene – altså med kronetillegg og ikke prosenttillegg – og, selvfølgelig, som representanten Ågot Valle sa, gå gjennom pensjonssystemet vårt. Det er store endringer på gang når det gjelder pensjonssystemet for absolutt alle andre, og jeg tror det vil være minimal forståelse i befolkningen hvis ikke de endringene som gjelder alle andre deler av befolkningen, også skal gjelde dem som er politikere, i storting og i regjering. | Sosialistisk Venstreparti | 2007-11-22 00:00:00 |
1 | Først: Aner jeg en snev av ironi under spørsmålet om streng politikk på kriminalitetsområdet fra SVs side? La meg da bare få si at på det ene området der jeg har hatt ansvaret for å gjøre noe, er politikken blitt vesentlig mye strengere. Denne regjeringen tar et helt annet og strengere utgangspunkt i all korrupsjonsbekjempelse innenfor Utenriksdepartementet og internasjonale spørsmål. Når vi sier streng, mener vi streng, inkludert strenge straffer – bare så det ikke er noen tvil om det. Så til spørsmålet. Det er et veldig relevant spørsmål at vi ikke nå legger oss på en praksis der de som er seinest ute, gjør minst mulig og strekker seg kortest, får de beste betingelsene. Derfor er det helt avgjørende at når det gis dispensasjoner, skal de gis i henhold til en streng plan som forteller nøyaktig hvordan man skal oppfylle målsettingen. | Sosialistisk Venstreparti | 2008-12-04 00:00:00 |
0 | La meg først slå fast at Politiets sikkerhetstjeneste har tilgang til trafikkdata, og det viktigste nå er å sikre at PST får beholde tilgangen til de trafikkdata man har allerede i dag. Men min utfordring til statsministeren er, i kjølvannet av både Erna Solberg og Per-Kristian Foss, bedre kommunikasjonsverktøy mellom storting, regjering og underliggende etater. For det er ikke noen tvil om at det denne høsten har vist seg i en rekke saker at PST har kjempeutfordringer, og at våre hemmelige tjenester har store utfordringer. Det ser ut som om virkelighetsbeskrivelsen både i forhold til trusselnivå, hvilke verktøy man har tilgjengelig, og hvilke verktøy man har behov for, er nødt til å få en større gjennomgang, og at man må jobbe kontinuerlig med det. Fremskrittspartiet har en rekke ganger foreslått en sikkerhetskomité på Stortinget som kan ha en kontinuerlig dialog med regjering og underliggende etater, slik at man raskt kan omstille seg hvis det er behov for store ressurser inn i PST og de hemmelige tjenestene. Hvordan stiller statsministeren seg til en slik komité? | Fremskrittspartiet | 2010-12-15 00:00:00 |
0 | Jeg har merket meg svarene fra statsråden på både det ene og det andre spørsmålet fra representanten Knudsen. Vi husker vel alle bråket for noen år siden da daværende Kanal 24 fikk en konsesjon som P4 hadde hatt i mange år. Det skjedde etter at Kanal 24 leverte en svært velskrevet konsesjonssøknad. Er statsråden fornøyd med den måten Kanal 24, nå Radio Norge, som er mer eller mindre en musikkanal, har etterlevd konsesjonen sin på? Og: Mener statsråden at denne saken gir et godt grunnlag for å frata godt innarbeidede virksomheter konsesjon og gi den til dem som er flinke til å skrive søknader, men som åpenbart lover mer enn det de kan holde? | Fremskrittspartiet | 2008-11-12 00:00:00 |
0 | Årets stortingsvalg gav et borgerlig flertall på Stortinget bestående av Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet med tillegg av to distriktsmandater fra Venstre. Valget er på en måte historisk idet den sosialistiske blokken med Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet nå er i klart mindretall i denne sal. Vi har fått et naturlig og klarere skille mellom de politiske blokkene, og det lå godt til rette for en flertallsregjering, men en slik regjeringsdannelse ble blokkert av Kristelig Folkeparti. Fremskrittspartiet måtte imidlertid trå til som fødselshjelper for den nye samarbeidsregjeringen vi nå har fått. La meg legge til at heller ikke politisk fødselshjelp er gratis i dette landet. Debatten i dag tar utgangspunkt i to dokumenter, nemlig trontalen fra den avgåtte Stoltenberg-regjeringen og den nåværende regjerings tiltredelseserklæring. Legger man disse to dokumentene ved siden av hverandre, er det forbausende stor likhet når det gjelder fromme ønsker og uforpliktende løfter om at vi alle skal få det så mye bedre med de ulike regjeringsalternativene. Det er dog en prinsipiell, avgjørende forskjell på de to foreliggende dokumenter, nemlig dette at trontalen og Stoltenberg-regjeringen tar utgangspunkt i det kollektive menneskesyn, mens Samarbeidsregjeringens politikk bygger på enkeltmenneskets frihet, integritet og tilrettelegging for personlig livsutfoldelse. Dette er en viktig forskjell. Ut fra denne betraktning kan det vel neppe være en overraskelse for noen at Fremskrittspartiet med sitt ideologiske ståsted gav sin støtte til å etablere den nye samarbeidsregjeringen. Som det fremgår av tiltredelseserklæringen fra den nye regjeringen, har den sin verdiforankring i rettsstatens demokratiske prinsipper og den kristne, humanistiske kulturarv. Fremskrittspartiet har også det samme ideologiske ståsted. Et tankekors er det da for meg å registrere at det er Fremskrittspartiets verdisyn og menneskesyn som skulle utelukke partiet fra regjeringssamarbeid. Jeg tror en skal være meget forsiktig med i det politiske liv å karakterisere politiske motstandere etter en religiøs verdiskala. Fremskrittspartiet ser med spenning frem til den politikk og ikke minst de politiske resultater denne regjeringen vil frembringe. På mitt eget fagfelt, helse og omsorg, er det mye å gripe fatt i for å bedre velferden og livskvaliteten til et betydelig antall norske borgere. Jeg tar som gitt at sykehusreformen blir gjennomført som planlagt fra Odelstingets side, uten forsinkelser av noen art. Jeg forutsetter også som antydet i Sem-erklæringen, at pasientrettighetsloven blir endret så snart som mulig, slik at det gis juridisk rett til behandling for pasienter som oversitter den tidsfrist som er fastsatt fra faglig hold. Jeg regner også med at Regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett øker den innsatsbaserte finansieringen fra 50 pst. til 60 pst., noe alle sykehus har bedt om. Dette har jo også vært et Høyre-krav de seneste år, og jeg regner det da som rimelig sikkert at dette kommer på plass. Jeg forventer også at kryptaket i finansieringsordningen blir fjernet, slik at sykehusene får full DRG-betaling for all pasientbehandling, og at det ikke settes tak på antall behandlede pasienter. Det er min og Fremskrittspartiets anbefaling til Regjeringen når det gjelder opptrappingsplanene innen kreftomsorg og psykiatri, at disse planene blir gjennomgått på nytt for å se om kart og terreng er sammenfallende. Jeg har personlig en mistanke om at både psykiatriplanen og kreftplanen ikke lenger er à jour med de intensjonene Stortinget i sin tid hadde om en betydelig opprusting av psykiatrien og kreftomsorgen. Innen kreftomsorgen er det særlig mangel på strålebehandling som er iøynefallende, og det skorter også en god del på livshjelpsbehandling i terminalfasen og et generelt bedre tilbud om smertebehandling ved våre sykehus. Vi har fortsatt uverdige og uakseptable forhold innen eldreomsorgen, og som nylig er avdekket i en rapport fra Den norske lægeforening. Nå må vi én gang for alle ta på alvor den situasjonen vi har hatt i eldreomsorgen over lang tid. Det er virkelig et tankekors at vi nå etter å ha brukt 26 milliarder på opprustingen av eldreomsorgen, har en dårligere sykehjemsdekning enn da reformen ble påbegynt tre år tilbake i tid, og at vi har alvorlig svikt i den interne omsorgen i veldig mange offentlige sykehjem. Når sykehjemsdekningen er så dårlig som den er, skyldes det etter min mening at kommunene har prioritert omsorgsboliger av rent økonomiske grunner, og derfor har latt være å bygge tilstrekkelig med sykehjemsplasser for de mest pleietrengende. I denne sammenheng mener jeg at både den tidligere Bondevik-regjeringen og Stoltenberg-regjeringen i for liten grad har fulgt opp og påsett at behovet for sykehjemsplasser ble dekket i første fase av eldreplanen. Fremskrittspartiet mener at eldreplanen må videreføres, men da med en sterkere prioritering av sykehjemsplasser for å dekke behovet for slike plasser innen utgangen av 2003. Fremskrittspartiet legger inn i budsjettforslaget for 2002 en økning på 300 000 kr til investeringstilskuddet for bygging av sykehjemsplasser for å understreke nettopp den prioriteringen jeg har omtalt. Jeg vil også på vegne av Fremskrittspartiet overfor denne regjeringen signalisere at vi har et sterkt ønske om at rusomsorgen flyttes ut av sosiallovgivningen og over til helselovgivningen, og at omsorgen blir et statlig ansvar fra 2003. Det samme ønske har vi også når det gjelder tannhelsetjenesten, som i dag dessverre befinner seg i et alvorlig vakuum. Fremskrittspartiet har i denne valgkampen sterkt fokusert på det tyveri som begås av staten i forhold til ektepar som blir pensjonister, hvor ekteparet til sammen blir frastjålet ca. 25 000 kr i pensjon. Dette mener vi er dypt urettferdig, idet pensjonen må betraktes som en individuell forsikring og en rettighet pensjonistene har krav på. Argumentet for å gjøre dette kuttet i ektefellenes pensjon er at det skal være billigere husholdning for to enn for en. Dette er en argumentasjon som Fremskrittspartiet avviser kontant. Pensjonen er en rettmessig ytelse for den enkelte som i sitt yrkesaktive liv har innbetalt sin pensjonspremie. Jeg vil henstille til Regjeringen allerede i neste års statsbudsjett å påbegynne en nedtrapping av trekket i pensjonen for ektepar og samboerpar. Selv om det ikke var uventet, har jeg med stor skuffelse registrert at Samarbeidsregjeringen signaliserer en mer restriktiv holdning til gen- og bioteknologiproblematikken. Sem-erklæringen annonserer således at den vil gå imot terapeutisk kloning og forskning på befruktede egg. Fremskrittspartiet er selvfølgelig enig i at gen- og bioteknologien kan stille oss overfor etisk vanskelige valg hvor føre var-prinsippet har en relevans, men dette prinsippet må ikke bli så sterkt at vi forhindrer norske forskningsmiljøer og norske klinikere i å kunne delta på internasjonalt høyt nivå når det gjelder utvikling av gen- og bioteknologien. Vi må utnytte også denne teknologien på en positiv måte til beste for våre medmennesker. Jeg har ingen forståelse for tankegangen om at vi i Norge skal kunne benytte forskningsresultater fremkommet på forskning ute, men som vi ikke vil tillate å forske på i eget land. Fremskrittspartiet vil føre en positiv og konstruktiv politikk i samarbeid med den nye regjeringen, men dette betinger faktisk at Regjeringen også er positiv og konstruktiv i samarbeid med Fremskrittspartiet. Det korrigerte statsbudsjett fra Samarbeidsregjeringen vil gi et signal om hvorvidt denne regjeringen vil ha et godt forhold til Fremskrittspartiet eller ikke. Jeg håper den vil ha et godt forhold til Fremskrittspartiet. Til slutt tar jeg opp to forslag. Det ene lyder som følger: «Stortinget ber Regjeringen følge opp Regjeringen Stoltenbergs positive holdning til etablering av sprøyterom.» Det andre lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige forslag for å overføre ansvaret for rusmisbrukere til helsevesenet.» | Fremskrittspartiet | 2001-10-25 00:00:00 |
1 | Jeg var veldig disiplinert nå, president. Jeg jobber med saken! | Sosialistisk Venstreparti | 2010-12-09 00:00:00 |
0 | Det skal være meg en glede å forsterke kritikken, for når representanten Holmberg viser til den svenske prosessen, anbefaler jeg henne å se på den prosessen som Sverige har vært igjennom. Sverige har hatt grundige undersøkelser, utredninger og vurderinger i forhold til utfordringene. Og de har brukt lengre tid. Men når de fatter sine vedtak, blir det gjort på et grunnlag som er helt annerledes enn det som Regjeringen her legger fram i sin proposisjon. De har sett at utfordringene er mye større enn det denne regjeringen har sett, og er derfor også mye mer restriktive i forhold til de vedtak som de kommer fram til. Men jeg er enig med representanten Holmberg i at Arbeiderpartiet og SV også bør ha samme kritikken, for de har heller ikke på et tidlig nok tidspunkt klart nok signalisert at de ønsker seg overgangsordninger. Det var det bare Fremskrittspartiet og Senterpartiet som gjorde. Og når det gjelder det utvalget som Regjeringen hadde nedsatt for å se på denne ordningen, som representanten Holmberg viser til, kom det helt klart fram at de møtte sterk kritikk for å ha unntatt rapporten. Det var ikke Fremskrittspartiet som gav den kritikken, det var det pressen som gjorde, og det stiller jeg meg helt bak. | Fremskrittspartiet | 2004-03-22 00:00:00 |
0 | Det er godt at saksordføreren presiserte at man ved den måten man håndterer dette på, ikke karakteriserer disse landene som uetiske. Det sa fungerende saksordfører. Faren er vel at det kan bli oppfattet slik i de landene hvor en del av disse bedriftene er lokalisert og hører hjemme, men det gjenstår for så vidt å se. Nå er det slik i denne innstillingen fra finanskomiteen, at flertallet på mange måter ikke diskuterer de problemstillingene som undertegnede og representanten Tybring-Gjedde har kommet med. Man velger på mange måter utelukkende å vise til det som er konklusjonen, også fra finansministerens side, om at fordi disse retningslinjene kun har vart i litt over et år, bør man avvente noe lenger tid før man tar en evaluering. Det er noe pussig at man skal avvente en evaluering når det er et faktum at stort sett alle de største forsvarsprodusentene er ekskluderte i forhold til de retningslinjene som gjelder. Jeg savner også en argumentasjon i komiteens innstilling om hvorfor man ikke ønsker å gå inn i debatten. Grunnen til at jeg tok ordet var primært det som er avslutningen i brevet som er stilet til komiteen fra statsråden, hvor man bruker som argument: «Det er naturlig å evaluere retningslinjene etter at de har fått virke en tid. Basert på de erfaringer vi vinner fremover, bør man vurdere om retningslinjene fungerer i tråd med intensjonen. Retningslinjene har imidlertid vært i kraft i bare vel ett år og det er behov for noe mer erfaring før vi gjennomfører en slik evaluering.» Nå er det slik at statsråden er til stede i salen, og jeg tror også statsråden har tegnet seg på talerlisten. Det kunne vært greit for Stortinget å få en avklaring om når man ser for seg en slik evaluering – hvor lang tid man vil avvente før man får en avklaring og en ordentlig diskusjon rundt de spørsmålene vi som forslagsstillere reiser i dokumentet. Jeg håper statsråden kan komme inn på det i løpet av debatten. | Fremskrittspartiet | 2006-03-14 00:00:00 |
0 | Statsråd Victor Normans redegjørelse – Modernisering, effektivisering og forenkling i offentlig sektor – var meget lovende og representerer et viktig skritt i riktig retning i arbeidet med den høyst påkrevde moderniseringsprosessen i den offentlige sektor. Norge har altfor lenge hatt en tilnærmet jumboplass når det gjelder evne til fornyelse og modernisering innen det offentlige. Man har lenge tviholdt på de offentlige monopolers rett til å kunne utføre og drifte de offentlig finansierte velferdsoppgavene. Denne offentlige monopolstillingen har resultert i en manglende evne til effektivitet og kvalitet i den offentlige sektor, og konsekvensene ser vi altså i dag, i form av en skrantende velferdsstat som stadig er mer preget av utilstrekkelighet og av feil og mangler som vi ikke kan leve med i lengden. Statsrådens kloke redegjørelse bør imidlertid markere et vendepunkt i så måte. Fornyelse, modernisering og effektivisering av offentlig virksomhet er et av de største løft vi står overfor som nasjon og som politikere, for dette er slett ingen lett sak som en bare løser sånn rett over natten. La meg få presisere ettertrykkelig at det virkelig store effektiviseringspotensialet innen offentlig virksomhet ikke ligger i å slå sammen noen politidistrikter her eller noen veikontorer eller noen militærleirer der. Det virkelig store effektiviseringspotensialet ligger i å skape en virksom konkurranse mellom et mangfold av offentlige og private aktører om å få drifte den offentlig finansierte velferdsproduksjonen. Til det må vi stimulere fram bl.a. et mangfold av private sykehus, et mangfold av private skoler og et mangfold av private omsorgsforetak, for å skape en sunn konkurranse basert på kvalitet og pris og innbyggernes rett til fritt å kunne velge hva de selv foretrekker: offentlige eller private tilbydere. Dette forutsetter igjen selvsagt også en omlegging av dagens finansieringsordning til et nytt finansieringssystem etter prinsippet om at pengene følger brukeren eller kunden. Dette vil kunne revolusjonere velferdssamfunnet og åpne for et velferdsmarked med optimal konkurranse og fokusering på kvalitet, omfang og kostnadsnivå. Velferdsstatens feil og mangler er ikke først og fremst et resultat av for lite penger, men et resultat av den totale mangel på kvalitetsfremmende konkurranse på utførersiden. Velferdsstatens største hemsko er at den på utførersiden i årevis har vært skjermet fra enhver effektivitetsfremmende konkurranse. Det er ikke så lenge siden Statskonsult og Sandbekk-utvalget konkluderte med at det var 10–30 pst. – eller rundt 40 milliarder – å spare ved å innføre konkurranse mellom offentlige og private om å drifte de offentlige velferdstjenestene. Vi må altså derfor si at nå må det tilnærmede sykehusmonopolet, omsorgsmonopolet og monopolskolen belage seg på å måtte konkurrere på like vilkår med private aktører om å tiltrekke seg brukerne eller kundene i et velferdsmarked. Det vil styrke både kvalitet og omfang på disse tjenestene. De mange offentlig ansatte bør være de første til å hilse denne lille revolusjonen velkommen, for nå får de altså muligheter til bedre lønn og bedre arbeidsbetingelser i et nytt stort og dynamisk arbeidsmarked innen velferdssektoren, med et mangfold av private velferdsaktører som vil måtte konkurrere om å tiltrekke seg deres arbeidskraft. For å få dette til, må vi som politikere skjære gjennom all motstand og opptre med resolutt vilje til handling. Dette omstillingsarbeidet må nå settes i gang for fullt med full tyngde så fort som mulig, så effektivt som mulig. Her er det enkeltmenneskets frihet og valgfrihet som er satt i sentrum, både brukerne, de ansatte og skattebetalerne blir vinnerne i denne omstillingsprosessen som vi her debatterer i dag. Det er for mitt vedkommende faktisk grunn til å være i en slags hallelujastemning over innholdet i redegjørelsen vi debatterer i dag. Da er min tid ute. | Fremskrittspartiet | 2002-01-31 00:00:00 |
0 | Jeg skal bare nevne et par–tre forhold som hoppes over. Det første: Det er forventet en enorm befolkningsvekst i både Oslo og Akershus. Det er en villet politikk. Det er ikke en politikk man må gjennomføre, men det er en politikk man vil, og det er en politikk man gjennomfører. Det er et utgangspunkt. Det skaper enorme behov. Det må de som ønsker at den politikken skal føres videre, ta ansvar for. Det var punkt 1. I merknadene er det sitert fra et brev fra statsråden: «Økt biltrafikk vil forsterke kapasitetsproblemene.» Ja vel. Hvis man tror det – la oss si at det er tilfellet: Hvorfor fullfinansierer man ikke da all kollektivtrafikk? Ville ikke det vært det mest fornuftige? Man sier at det vil bli umulig for kollektivtrafikken hvis vi bygger ut veier – det er ikke mulig. Nei vel, her står statsråden og flere andre representanter i salen og sier kollektivtrafikk, kollektivtrafikk, kollektivtrafikk, men ingen fremmer forslag om full statlig finansiering av kollektivsatsingen innenfor Oslopakke 3. Det er bare prat – unnskyld meg, president – det er bare prat, og det har det vært fra dag én. Nå kunne man ta dette på alvor. 35 mrd. kr, sa representanten Ingjerd Schou, det er mye penger. Ja, det er mye penger, men det er faktisk det det koster. Når man driver med denne snikskattleggingen av bilistene og alle andre som er ute og farter på veiene våre, er det en ekstraskatt, for det er ikke brukerbetaling. Man kjører ikke buss samtidig som man kjører bil. Det er ikke brukerbetaling. Jeg betaler for naboen som kjører buss. Det er ikke brukerbetaling, det er en ekstraskatt på 5 000–10 000 kr, som det kommer til å bli etter hvert, og kanskje mer enn det. Hvis man bor f.eks. rundt Vestkorridoren, som er tatt ut av pakka, og muligens, skal finansieres separat, ja så blir det 10 000–20 000 kr i året. Hvor tror man de pengene går? Tror man at hver enkelt som kjører der, kommer til å betale det? Selvfølgelig blir det ikke sånn. De vil gå til sin arbeidsgiver og si at dette koster det meg å komme på jobb – det må arbeidsgiver betale og finansiere. Hva gjør arbeidsgiver da? Jo, det blir produksjonskostnader for arbeidsgiver, han legger på. Hva skjer da med varene han produserer? De blir dyrere. Hva skjer med norsk konkurranseevne? Jo, den går ned. Så sitter vi altså med Statens pensjonsfond på 3 500 mrd. kr i utlandet som vi investerer i våre konkurrentlands infrastruktur, og så lar vi vår egen industri dø, fordi vi insisterer på å skattlegge bedriftene enda mer. Det er ikke klokskap, det er dumskap. | Fremskrittspartiet | 2012-03-29 00:00:00 |
1 | Vi behandler i dag et privat forslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen, Magnar Lund Bergo og undertegnede om å evaluere og justere utilsiktede utslag av de nye bidragsreglene, som trer i kraft 1. oktober 2003. SV ønsker ikke en omkamp, slik Fremskrittspartiet hevder, men vi mener at det har kommet fram ulike uheldige utslag som krever justeringer. Vi er glade for at Arbeiderpartiet, som var en av pådriverne, også ser dette. Det vil selvsagt også være viktig å se på hvordan de nye bidragsreglene virker over tid, men det er altså allerede nå avdekket betydelige skjevheter som rammer spesielt de fattigste. Det er særlig uføretrygdede bidragsmottakere og bidragsytere som har barnetillegg i trygden. Vi har ikke råd til å vente med å rette opp disse skjevhetene til reglene har fått virke over tid. Vi kan ikke ta ansvaret for at noen med allerede lav levestandard skal få ytterlig forverret økonomi, som rammer barna ekstra hardt. Vi har nok av tallmateriale og annet grunnlag for å endre på noen av de verste utslagene allerede nå og dermed kunne forebygge alvorlige problemer for familier der barnebidraget er en vesentlig del av økonomien. Barna må ikke bli de store taperne etter innføring av den nye ordninga. Enslige forsørgere har mange utfordringer, og de nye bidragsreglene må ikke skape et større skille mellom barn som bor sammen med begge foreldrene, og barn som bor alene med en av foreldrene. Målet er at de nye reglene ikke skaper nye og flere fattige i Norge og dytter enda flere inn i køen på sosialkontorene. SV vil påpeke at mange bostedsforeldre får en betydelig forverret økonomi etter endring av bidragsreglene som blir gjort gjeldende fra 1. oktober 2003. Det viser mange fortvilede henvendelser til mange av oss stortingsrepresentanter. Fortvilelsen som det gis uttrykk for, har mange fellesnevnere. Jeg vil nøye meg med å nevne noen av dem. De nye bidragsreglene gir lavere bidrag, og siden det er en overvekt av kvinner som er aleneforeldre, betyr det at det er flest kvinner som nå får dårligere råd etter de nye bidragsreglene. Det er samtidig innført en maksimumsgrense som grunnlag for beregning av barnebidrag til en inntekt av inntil 600 000 kr hos den bidragspliktige, mens det ikke er innført noen minimumsgrense for barnebidrag til bidragsmottakere. Bidragsreglene ble endret fra en prosentmodell til en kostnadsmodell. Mens bidraget hittil har blitt beregnet etter en fast prosentandel av bidragsyterens inntekt, legger de nye reglene bidragsmottakerens inntekt og graden av samvær til grunn, samtidig som de nye standardbudsjettene fra Statens institutt for forbruksforskning legges til grunn som kostnad pr. barn. I tillegg skal utgifter til transport ved samvær deles. Resultatene blir betydelig lavere bidrag for de fleste, og som nevnt tidligere, særlig for bidragsytere med høy inntekt. De nye bidragsreglene er kompliserte, og dette øker muligheten for konflikt. Både størrelsen på bidraget og omfanget av samværet vil kunne bli gjenstand for stadige konflikter og gjentatte forhandlinger. Det kan også medføre at bidragsytere kan ønske stadig mer samvær enn de ellers ville ha gjort, mens bidragsmottakere vil kunne ønske å begrense samværet for ikke å tape økonomisk. Dette er svært uheldig, og det kan utvikle seg til det motsatte, økonomisk motiverte interesser mellom foreldrene i forhold til omfanget av samværsretten til barnet. Særlig der forholdet mellom foreldrene er dårlig, vil de nye bidragsreglene gi økte muligheter for konflikter. Uansett er det barna som er de største taperne når foreldrene er i konflikt. Da bidragsreglene var til behandling i Stortinget i juni 2001, gikk SV imot den foreslåtte kostnadsmodellen, som vi mener ikke i tilstrekkelig grad tar hensyn til barnas beste. Den tar ikke hensyn til de store variasjoner det er mellom utgifter til barnetilsyn og boutgifter. SIFOs gjennomsnittlige standardbudsjett for forbruksutgifter er et minstestandardbudsjett. Det innebærer at barn ikke får ta del i den bidragspliktiges levestandard når bidragspliktige har høy inntekt. SV er generelt bekymret for at de nye bidragsreglene fører til økte forskjeller mellom barn som bor sammen med sine foreldre, som jeg var inne på i stad, og som kan nyte godt av begge foreldres økonomi, og barn av skilte foreldre. Et annet problem med bidragsreglene er at bidragspliktige med lav inntekt ikke får noen forbedring i den nye modellen, mens derimot bidragspliktige med høy inntekt får redusert sitt bidrag og betaler vesentlig mindre enn de gjør i dag. SV mener at det er viktig at begge foreldrene skal kunne ha samvær med sitt barn, men vi er bekymret for at økonomiske motiver kan overskygge hensynet til barnets beste når foreldrene forhandler om samvær. Istedenfor den kostnadsmodellen som Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og Fremskrittspartiet gikk inn for, foreslo SV en forbedring av den allerede eksisterende modell, prosentmodellen. Det var flere instanser med solid barnefaglig kompetanse som sammen med SV ønsket en forbedring av prosentmodellen, og flere av disse var imot å bruke kostnader som utgangspunkt for bidragsfastsettelse. SV gikk imot at det innføres gebyr på fastsetting og endring av bidrag ved å ha en nøytral instans som fastsetter bidrag, og dette er umulig å samarbeide om for foreldre med høyt konfliktnivå. Det er viktig å sikre barnas beste i en vanskelig livssituasjon for alle parter. Størrelsen på bidraget blir da ikke i seg selv et konfliktområde, og fokus kan settes på arbeidet med å finne løsninger for samarbeid. Det er i alle fall uten tvil til barnas beste. SV foreslo også at Regjeringa skulle ta initiativ til et lavterskeltilbud, der familier i krise som følge av samlivsbrudd kan få økonomisk rådgivning og veiledning i forhold til konflikthåndtering. Vi som har fremmet dette Dokument nr. 8-forslaget, fremmet tre forslag: «1. Stortinget ber Regjeringen justere utilsiktede og urimelige utslag av de nye bidragsreglene slik at de ikke rammer de med lavest inntekt før reglene trer i kraft 1. oktober 2003. 2. Stortinget ber Regjeringen vurdere å fjerne meklingsgebyret som for mange er et økonomisk løft, og som kan innebære økt konflikt mellom foreldre og ramme barna. 3. Stortinget ber Regjeringen gjennomføre en evaluering av det nye regelverket for beregning av barnebidrag innen utgangen av 2004, slik flertallet i familie-, kultur- og administrasjonskomiteen ba om i Innst. O. nr. 127 (2000-2001).» Den kostnadsmodellen som er lagt til grunn i de nye bidragsreglene, setter en prislapp på barnet som tar utgangspunkt i et minimumsnivå beregnet ut fra SIFOs satser. Ved å fremme dette private forslaget som vi debatterer i dag, ønsket SV å ivareta komiteens flertallsmerknad, der det helt klart sies at hvis det oppstår utilsiktede virkninger som rammer dem som har lavest levestandard, skal dette rettes opp. Det er også behov for en kontinuerlig vurdering av bidragssatsene fra departementets side for å sikre at det ikke er flere systematiske og alvorlige utilsiktede virkninger av de nye bidragsreglene. I dag velger stortingsflertallet å stemme mot store deler av vårt forslag for å vente på en ytterligere evaluering av de nye bidragsreglene før noen endringer blir gjort. Vi trenger ikke flere tall og telefoner fra fortvilte foreldre som bevis på at de nye bidragsreglene slår feil ut for de fattigste og mest sårbare i vårt samfunn. Vi trenger handling og vilje til å endre reglene nå, før de trer i kraft. Jeg og SV appellerer til stortingsflertallet om å stemme for SVs forslag i denne saken, som berører så mange, spesielt mange barn. Jeg tar opp våre forslag. | Sosialistisk Venstreparti | 2003-06-03 00:00:00 |
1 | Jeg takker representanten Rudihagen for en mulighet til å oppklare en åpenbar misforståelse som er publisert gjennom Dagsavisen. Det viktigste er selvfølgelig at mennesker kan leve av egen inntekt. Det er det aller viktigste tiltaket vi kan gjøre for å bekjempe fattigdom. Derfor la jeg også i mitt innlegg stor vekt på at det finnes mye samfunnet kan gjøre for at mange av dem som har minst, kan leve av egen inntekt. Det er mange gode grunner til det. For samfunnet er det et pluss, for den enkelte er det et pluss. Nå er det selvfølgelig slik at mange ikke kan leve av egen inntekt. Gjennom valgkampen ble det fokusert stadig sterkere på de fattigste. Det skyldtes delvis SVs engasjement gjennom lang tid. Både Arbeiderpartiet og ikke minst Kristelig Folkeparti og det som nå er regjeringspartiene, hadde fullstendig oversett dette. Derfor kom dette midt under valgkampen som en bombe for de fleste. De færreste partiene, bortsett fra SV, var forberedt på dette. Vi har nemlig i mange år fokusert på det som vi kaller Forskjells-Norge, nemlig den forskjellsutviklingen som har funnet sted i vårt samfunn gjennom 1990-tallet. Det har dessverre vært i en periode da Arbeiderpartiet i all hovedsak har hatt regjeringsmakt. Nå legger vi merke til at det denne regjeringen gjør, er å komme med enkelte tiltak. Vi legger merke til at Arbeiderpartiet etter at de fikk noen bonuspenger av regjeringen Bondevik, kommer med noen tiltak. Det er vi glade for. Vi er glade for at det nå forhåpentligvis finnes et flertall i denne sal for tiltak som faktisk vil få betydning for dem som sitter nederst ved bordet. Det er selvfølgelig ikke slik at SV ønsker at de som går på sosialhjelp eller annen offentlig ytelse, skal ha – slik som det stod i Dagsavisen – stortingslønn. Dette er selvfølgelig helt misvisende! Jeg kan bare rette opp to åpenbare misforståelser i den artikkelen. Vi ønsker å fjerne kontantstøtten. Det betyr at man automatisk tar bort en betydelig del av dette. Vi ønsker heller ikke at bilgodtgjørelse skal ligge inne i denne SIFO-satsen for sosialhjelp. Det gjør at denne familien som presenteres i Dagsavisen, med SVs regnestykke vil komme ut med noe over en tusenlapp mer enn det som er dagens nivå. | Sosialistisk Venstreparti | 2001-11-27 00:00:00 |
0 | Til tross for en slik tordentale registrerer jeg at medlemmer av regjeringen ikke er fornøyd, for de ser at behovet er langt større enn det regjeringen gir handlingsrom til. Det er ikke rart at regjeringen kan skryte av at de bruker mer penger på vei, for denne regjeringen henter inn 300 mrd. kr mer i skatte- og avgiftsinntekter i år enn det f.eks. Bondevik-regjeringen gjorde i 2005. Vi må huske at denne regjeringen bruker også budsjetttriks, som å bevilge penger til rentekompensasjon, som gjør at man faktisk kan utløse 4 mrd. kr mer i investeringer, men det kommer ikke fram gjennom bevilgninger på budsjettet. Dermed kan regjeringen skryte av at de bruker mindre enn 4 pst.-regelen, mens de i realiteten kan ende opp med å bruke mer. Poenget er likevel at vi har et budsjett der vi ikke klarer å skille mellom investeringer og forbruk. Oljeindustrien kan altså investere så mye de vil uten at det er satt en grense og anses som uansvarlig, men med en gang noen foreslår å bruke 1 mrd. kr mer på f.eks. vei enn det regjeringen har sagt, defineres det som uansvarlig. Ser finansministeren det som han gjorde da han var fylkesmann, at dette er urimelig, og at man ikke klarer å bygge landet? | Fremskrittspartiet | 2011-11-16 00:00:00 |
0 | Fremskrittspartiet mener at organisert kriminalitet i dag er en stor og voksende trussel mot vårt samfunn. Vi mener det er viktig å få en bredest mulig forståelse av denne kriminalitetens omfang. Det bør også forskes på hvor store økonomiske konsekvenser denne kriminaliteten medfører for vårt samfunn. Det må fokuseres på hvor stor denne kriminaliteten er med tanke på økonomi. Videre er det interessant å se hvordan denne kriminaliteten påvirker det norske næringsliv og også offentlige anskaffelser. Det er viktig å se hvilke etterforskningsmetoder som ikke bare vil være oppklarende, men som også vil kunne være forebyggende. Fremskrittspartiet ser det som sannsynlig at det sivilmilitære samarbeidet i fremtiden vil bli langt mer utstrakt enn det har vært frem til i dag. Vi er i likhet med Sårbarhetsutvalget av den oppfatning at det ville være ønskelig å forenkle de eksisterende rutiner for bruk av militære styrker til støtte for politiet. Ved bruk av militære styrker i fredstid vil dette alltid være etter rekvisisjon fra politimyndighet. Vi mener det er hensiktsmessig med en nærmere vurdering av en inndeling av hvilke militære styrker som ved rekvirering i fredstid utelukkende skal operere under politimestrenes ansvar. Det bør vurderes om det eventuelt er avdelinger som skal kunne tillegges eget operativt ansvar, med hovedansvar lagt til Forsvarsdepartementet etter at rekvisisjon fra politimyndighet er innvilget på politisk nivå. Fremskrittspartiet mener at dette er en problemstilling som er aktuell også på norsk landterritorium. Vi ønsker i likhet med Sårbarhetsutvalget en grundig utredning av om kommandoforholdene mellom politiet og Forsvaret er hensiktsmessige i forhold til ulike alvorlige situasjoner samfunnet kan risikere å stå overfor. Når det gjelder spørsmålet rundt flyktninger og asylsøkere, ser Fremskrittspartiet at asylsøkere uten kjent identitet kan være en risiko, og at det slik sett vil være hensiktsmessig å kunne plassere disse i utvidede, lukkede og overvåkte UDI-områder. Dette er viktig for at det på en kontrollert måte kan innhentes opplysninger om de aktuelle personers bakgrunn. Vi ser at det lett kan oppstå uheldige situasjoner dersom man ikke tar høyde for å begrense uidentifiserte asylsøkere og deres bevegelser. Vi mener også at det ut fra et helsemessig synspunkt i enkelte situasjoner kan være ønskelig for å unngå spredning av epidemier og liknende, dersom dette fremstår som en reell trussel i en fremtid. Vi mener også at dette sånn sett på sikt kan være noe å ha i bakhånd for å ivareta den enkeltes helse og rettigheter. Fremskrittspartiet mener at et felles nødnummer vil lette tilknytning til alarmsentralene for publikum. Ett nummer er ofte enklere å forholde seg til enn tre numre. Det er etter vår mening også en fordel at de ulike etater får den nødvendige informasjon så koordinert som mulig, og da også raskest mulig. Vi mener at en felles alarmsentral med aktører fra ulike sektorer, f.eks. liknende det de har i USA, vil gi publikum og de aktuelle etater en trygghet for at informasjonsflyten blir så effektiv som mulig. | Fremskrittspartiet | 2002-11-05 00:00:00 |
0 | Personvern og ytringsfrihet er sentrale elementer i det norske demokratiet. Personvernutfordringene på Internett øker som følge av den teknologiske utviklingen, der Internett og elektronisk kommunikasjon i økende grad har blitt en del av den private sfære. Personvern og ytringsfrihet må bli ivaretatt når det norske folk bruker elektronisk kommunikasjon – og man viser til Datatilsynets rolle, som også er viktig her. Det foreslås en oppmykning av vilkårene for at private aktører skal kunne overvåke trafikken på nettet og få tilgang til informasjon som identifiserer personer som er innehavere av de abonnementer som blir benyttet, noe Fremskrittspartiet mener er et tankekors. Det er noe vi mener er et politiarbeid. Forslaget innebærer også at det åpnes for blokkering av nettsteder, noe som kan oppfattes av mange som en knebling av ytringsfriheten. Det har kommet flere kritiske høringsuttalelser til regjeringens forslag, og IKT-Norge skriver følgende: «IKT-Norge mener det er oppsiktsvekkende at departementet sier at å fjerne krav om konsesjon ikke vil ha innvirkning for personvern. Det er grunn til å minne om at det ikke er tilfeldig at det er krav om konsesjon i dag. Dersom kravet om konsesjon bortfaller til fordel for en varslingsplikt vil flere ti- eller hundretusen rettighetshavere på egenhånd kunne starte innsamling, registrering og behandling av IP-adresser.» Dette mener Fremskrittspartiet er et tankekors, og vi mener det er et politiarbeid. Det er informasjon som i dag anses som sensitiv, og det er krav om konsesjon for å sikre at behandlingen av informasjonen ivaretar personvernet, som er viktig. Opplysninger som kan knytte en person til en IP-adresse, bør ikke utleveres til andre enn politiet. Det har vært en stor offentlig debatt knyttet til negative konsekvenser for personvernet og ytringsfriheten. Norge oppleves i dag som – en versting, vet jeg ikke, men i hvert fall å ha noen skrubbsår når det gjelder å publisere opplysninger om folk, bl.a. om inntekt og formue, som har vært debattert i denne salen før. Personvernet forverres ytterligere ved at datalagringsdirektivet er vedtatt. Det er viktig at regjeringen tar utfordringer knyttet til krenkelse av opphavsretten på Internett alvorlig, og det støtter Fremskrittspartiet. Det er ikke som siste taler sa – at Fremskrittspartiet ikke bryr seg om lov og rett. Jo, det gjør vi, og vi synes dette er viktig. Men derfor mener vi også det er så viktig at det er politiet som må ta seg av det, og ikke den enkelte. Det er imidlertid et utfordrende felt. Jeg ser at den teknologiske utviklingen gjør at balansegangen mellom gode tiltak og krenkelse av personvernet er hårfin, og den er også meget uoversiktlig. Men prinsippet om at det er politiet, og ikke private personer, som skal ha myndighet til å innhente opplysninger i forbindelse med etterforskning av mulige lovbrudd, må ligge fast. Det er ikke det at Fremskrittspartiet ikke mener at private kan gjøre en god jobb, men akkurat denne saken mener vi er såpass viktig når det gjelder ytringsfriheten og personvernet, at det er en typisk politisak. Jeg vil ta opp forslaget som Fremskrittspartiet har fremmet i saken. Jeg ser også at Venstre har lagt fram et forslag på bordene våre i dag. Fremskrittspartiet vil støtte det også, men det er ennå ikke fremmet. | Fremskrittspartiet | 2013-04-29 00:00:00 |
0 | Jeg ønsker å stille følgende spørsmål til justisministeren: «For en tid siden kom det fram at krigsforbrytere fra det tidligere Jugoslavia skal sone her i landet. At Norge tar et internasjonalt ansvar, er greit nok, samtidig som det fører til noen problemstillinger som kan være av interesse. Skal utenlandske krigsforbrytere som soner i Norge, sone etter de samme kriterier som andre fanger i norske fengsler, eller foreligger det særlige forordninger som kriminalomsorgen må forholde seg til?» | Fremskrittspartiet | 2004-04-21 00:00:00 |
1 | Dette slapp i fisken- argumentet, altså det fiskeargumentet som saksordføraren var inne på, vil eg gjerne ha utdjupa litt. Sjølve utgangspunktet for at ein nå har forhandla fram ein avtale, er jo nettopp dette med norsk fiskeeksport. Det sa Jagland, og det seier nå Bondevik-regjeringa, sjølv om dei nåverande regjeringspartia sa noko heilt anna i opposisjon. Då tenkte jo me i SV at dette argumentet ville bli skikkeleg utgreidd i stortingsproposisjonen og i høringane. Men det har jo ikkje skjedd. Det finst altså ikkje nokon dokumentasjon for behovet for denne avtalen. Tvert imot ville jo EU hamna i ein konflikt så vel med EØS-avtalen som med WTO-avtalen om norsk fiskeeksport blei diskriminert i grensekontrollen. Så eg må rett og slett spørje saksordføraren om det eigentleg er behov for denne avtalen, eller om det er andre behov som stortingsfleirtalet har i denne saka. Det andre spørsmålet: Føremålet med EØS-avtalen er auka handel begge vegar, og det er klart at me har ein stor handel med laks, som Gabrielsen var inne på, men ikkje ein særleg stor handel med EU. Anne-Lise Bakken seier i dag til nokre aviser at det er tøvete av Arbeidarpartiet om dei meiner at det ikkje blir meir handel. Og når saksordføraren er kjend med at det er meir salmonella og andre matborne sjukdomar i EU – kan då ordføraren for denne saka som altså seier at kontrollen nå vil bli betre, lova det norske folket at det ikkje vil bli meir matborne sjukdomar i Noreg? | Sosialistisk Venstreparti | 1998-12-17 00:00:00 |
0 | Mitt spørsmål går også til landbruks- og matministeren. Debatten om bondens inntektsutvikling er svært viktig. Men i den norske landbruksdebatten har det klart vært en ensidig fokusering på statlige overføringer. Den norske bonden er næringsdrivende på lik linje med andre næringsdrivende i vårt samfunn, og da er det en faktor som er viktig for inntektsutviklingen; nemlig at man har kontrollen og muligheter til å påvirke egen inntekt og utnytte de muligheter som – i dette tilfellet – landbrukseiendommen har, og at egen dyktighet og pågangsmot skal være et viktig bidrag i inntektsutviklingen. Så ser vi samtidig at norsk landbruk er den mest gjennomregulerte næringen vi har i dette landet. Hva vil statsråden gjøre for at den norske bonden kan arbeide under mindre regulerte forhold? | Fremskrittspartiet | 2005-11-30 00:00:00 |
End of preview. Expand
in Dataset Viewer.
Dataset Card Creation Guide
Dataset Summary
This is a classification dataset created from a subset of the Talk of Norway. This dataset contains text phrases from the political parties Fremskrittspartiet and Sosialistisk Venstreparti. The dataset is annotated with the party the speaker, as well as a timestamp. The classification task is to, simply by looking at the text, being able to predict is the speech was done by a representative from Fremskrittspartiet or from SV.
Supported Tasks and Leaderboards
This dataset is meant for classification.
The first model tested on this dataset was NB-BERT-base, claiming a F1-score of 81.9). The dataset was also used for testing the North-T5-models, where the XXL model ](https://huggingface.co/north/t5_xxl_NCC) claims a F1-score of 91.8.
Please note that some of the text-fields are quite long. Truncating the text fields, for instance when switching tokenizers, will also make the task harder.
Languages
The text in the dataset is in Norwegian.
Dataset Structure
Data Fields
text: Text of a speechdate: Date (YYYY-MM-DD) the speech was heldlabel: Political party the speaker was associated with at the time- 0
- 1
full_label: Political party the speaker was associated with at the time- Fremskrittspartiet
- Sosialistisk Venstreparti
Data Splits
The dataset is split into a train, validation, and test split with the following sizes:
| Tain | Valid | Test | |
|---|---|---|---|
| Number of examples | 3600 | 1200 | 1200 |
The dataset is balanced on political party.
Dataset Creation
This dataset is based on the publicly available information by Norwegian Parliament (Storting) and created by the National Library of Norway AI-Lab to benchmark their language models.
Additional Information
The Talk of Norway dataset is also available at the LTG Talk-of-Norway Github.
Licensing Information
This work is licensed under a Creative Commons Attribution 4.0 International License.
Citation Information
The following article can be quoted when referring to this dataset, since it is the first study that are using the dataset for evaluating a language model:
@inproceedings{kummervold-etal-2021-operationalizing,
title = {Operationalizing a National Digital Library: The Case for a {N}orwegian Transformer Model},
author = {Kummervold, Per E and
De la Rosa, Javier and
Wetjen, Freddy and
Brygfjeld, Svein Arne",
booktitle = {Proceedings of the 23rd Nordic Conference on Computational Linguistics (NoDaLiDa)},
year = "2021",
address = "Reykjavik, Iceland (Online)",
publisher = {Link{"o}ping University Electronic Press, Sweden},
url = "https://aclanthology.org/2021.nodalida-main.3",
pages = "20--29",
abstract = "In this work, we show the process of building a large-scale training set from digital and digitized collections at a national library.
The resulting Bidirectional Encoder Representations from Transformers (BERT)-based language model for Norwegian outperforms multilingual BERT (mBERT) models
in several token and sequence classification tasks for both Norwegian Bokm{aa}l and Norwegian Nynorsk. Our model also improves the mBERT performance for other
languages present in the corpus such as English, Swedish, and Danish. For languages not included in the corpus, the weights degrade moderately while keeping strong multilingual properties. Therefore,
we show that building high-quality models within a memory institution using somewhat noisy optical character recognition (OCR) content is feasible, and we hope to pave the way for other memory institutions to follow.",
}
- Downloads last month
- 170